1
00:00:02,000 --> 00:00:07,000
Downloaded from
YTS.MX

2
00:00:03,600 --> 00:00:07,066
<i>I verdens ikoniske monumenter</i>
<i>skjuler det seg</i>

3
00:00:07,133 --> 00:00:11,867
<i>utrolige og urgamle kunnskaper om sola.</i>

4
00:00:08,000 --> 00:00:13,000
Official YIFY movies site:
YTS.MX

5
00:00:12,400 --> 00:00:16,467
Tilknytningen til sola
og himmelen er tidløs.

6
00:00:16,533 --> 00:00:20,967
<i>To ganger i året,</i>
<i>når dagen gryr rundt på jorda,</i>

7
00:00:21,033 --> 00:00:23,467
<i>avsløres hemmelighetene.</i>

8
00:00:23,533 --> 00:00:25,467
Hele området er utformet

9
00:00:25,533 --> 00:00:28,066
for dette tidspunktet.

10
00:00:30,600 --> 00:00:36,200
<i>Over flere tusen år har sivilisasjoner</i>
<i>helt uavhengig av hverandre</i>

11
00:00:36,266 --> 00:00:42,066
<i>plassert oldtidsmonumenter</i>
<i>helt perfekt i forhold til sola</i>

12
00:00:44,700 --> 00:00:47,100
<i>på én og samme dag:</i>

13
00:00:47,500 --> 00:00:49,133
<i>Jevndøgn.</i>

14
00:00:49,700 --> 00:00:51,767
De bygde fantastiske templer,

15
00:00:51,834 --> 00:00:53,333
helt unike i verden,

16
00:00:53,400 --> 00:00:55,166
så det må være en drivkraft.

17
00:00:55,967 --> 00:00:59,867
<i>Hvert av dem er byggetekniske</i>
<i>og astronomiske mirakler.</i>

18
00:01:01,166 --> 00:01:03,767
Med datidens teknologi er det utrolig

19
00:01:03,834 --> 00:01:05,633
hva de klarte å få til.

20
00:01:06,300 --> 00:01:08,400
<i>Men hvordan kunne oldtidens astronomer</i>

21
00:01:08,467 --> 00:01:11,200
<i>skape en global begivenhet</i>

22
00:01:11,266 --> 00:01:18,200
<i>der hele menneskeheten samtidig</i>
<i>feiret sola ved jevndøgn?</i>

23
00:01:29,934 --> 00:01:33,467
<i>Klokka er 06.15 i Kambodsja.</i>

24
00:01:33,533 --> 00:01:36,300
<i>I dag er det jevndøgn,</i>

25
00:01:36,367 --> 00:01:39,400
<i>en begivenhet som bare skjer</i>
<i>to ganger i året,</i>

26
00:01:39,467 --> 00:01:42,667
<i>når dag og natt er nesten like lange</i>

27
00:01:42,734 --> 00:01:44,834
<i>over hele verden.</i>

28
00:01:45,467 --> 00:01:48,734
<i>Sørøst-Asia venter på sola.</i>

29
00:01:49,533 --> 00:01:55,367
<i>Store folkemasser samler seg</i>
<i>ved det berømte tempelet Angkor Wat.</i>

30
00:01:55,433 --> 00:02:01,433
<i>De har kommet for å se en urgammel,</i>
<i>men spektakulær spesialeffekt.</i>

31
00:02:03,000 --> 00:02:05,834
<i>Sola stiger opp</i>

32
00:02:05,900 --> 00:02:08,367
<i>i øst, bak det midtre tårnet.</i>

33
00:02:10,433 --> 00:02:14,166
<i>Men sannhetens øyeblikk</i>
<i>har ikke inntruffet ennå.</i>

34
00:02:29,934 --> 00:02:31,934
Sola er viktig i alle kulturer,
især i oldtiden,

35
00:02:32,000 --> 00:02:33,433
ARKEOLOG, UNIVERSITY OF KENT

36
00:02:33,500 --> 00:02:37,533
fordi sola gjør at folk kan overleve.

37
00:02:37,600 --> 00:02:40,033
Uten sola overlever ingen.

38
00:02:40,100 --> 00:02:42,967
Det er ingen tilfeldighet
at den ble en gud

39
00:02:43,033 --> 00:02:45,500
i oldtidskulturer over hele kloden.

40
00:02:45,567 --> 00:02:49,767
Denne tilknytningen
er fremdeles veldig sterk.

41
00:02:50,500 --> 00:02:53,200
Alle samfunn vi har studert i verden,

42
00:02:53,266 --> 00:02:55,433
helt fra forhistorisk tid, har vært

43
00:02:55,500 --> 00:02:58,166
interessert i sola, månen og stjernene.

44
00:03:00,934 --> 00:03:02,800
<i>Ved jevndøgn</i>

45
00:03:02,867 --> 00:03:06,600
<i>avsløres menneskets besettelse for sola</i>

46
00:03:06,667 --> 00:03:09,633
<i>ved oldtidsminner rundt i verden.</i>

47
00:03:11,133 --> 00:03:13,100
<i>3000 km lenger vest,</i>

48
00:03:13,166 --> 00:03:17,200
<i>i vinduene på det indiske tempelet</i>
<i>Shri Padmanabhaswamy,</i>

49
00:03:17,266 --> 00:03:20,467
<i>rammes solnedgangen inn</i>
<i>med utsøkt presisjon.</i>

50
00:03:25,100 --> 00:03:29,967
<i>I Egypt oppstår mer visuelt fyrverkeri</i>
<i>under solnedgangen</i>

51
00:03:30,033 --> 00:03:32,567
<i>når den smelter inn i sfinksens skulder</i>

52
00:03:32,633 --> 00:03:35,934
<i>med Khafrepyramiden i bakgrunnen.</i>

53
00:03:37,667 --> 00:03:40,667
<i>I Europa finner vi</i>
<i>de megalittiske templene Mnajdra,</i>

54
00:03:40,934 --> 00:03:44,066
<i>som er 1000 år eldre enn pyramidene.</i>

55
00:03:45,166 --> 00:03:49,800
<i>Her skjer det også et solfenomen</i>
<i>bare ved jevndøgn.</i>

56
00:03:53,500 --> 00:03:56,967
<i>I Amerika, ved Chichén Itzá i Mexico,</i>

57
00:03:57,567 --> 00:04:02,667
<i>inntreffer et 1000 år gammelt</i>
<i>timelangt lysshow,</i>

58
00:04:02,734 --> 00:04:08,533
<i>når slangeskyggen snor seg ned</i>
<i>den ene siden av slangegudens tempel.</i>

59
00:04:09,500 --> 00:04:14,200
<i>Folk fra ulike kontinenter,</i>
<i>århundrer og kulturer</i>

60
00:04:14,266 --> 00:04:17,200
<i>feiret sola uavhengig av hverandre.</i>

61
00:04:19,967 --> 00:04:21,934
De observerte nøye naturens sykluser

62
00:04:22,000 --> 00:04:24,066
ARKEOLOG, UNIVERSITY OF BOURNEMOUTH

63
00:04:24,133 --> 00:04:26,600
og det som skjedde på himmelen.

64
00:04:26,667 --> 00:04:32,500
<i>De bygde disse kunnskapene</i>
<i>inn i byggverkene.</i>

65
00:04:33,066 --> 00:04:37,333
Når vi undersøker stedene,
ser vi ikke bare ferdighetene

66
00:04:37,400 --> 00:04:39,133
som kulturene hadde,

67
00:04:39,533 --> 00:04:45,333
men også betydningen tid, astronomi
og sola hadde i menneskenes liv.

68
00:04:45,800 --> 00:04:51,066
Det er ufattelig at de var i stand til
å bygge slike monumenter.

69
00:04:52,066 --> 00:04:53,300
<i>I den moderne verden</i>

70
00:04:53,367 --> 00:04:56,700
<i>er det lett å glemme</i>
<i>at siden menneskets tilblivelse</i>

71
00:04:57,166 --> 00:05:01,133
<i>har alle kulturer på jorda</i>
<i>vært avhengige av sola.</i>

72
00:05:01,200 --> 00:05:02,667
Forhistoriske samfunn var,

73
00:05:02,734 --> 00:05:05,000
før skrift og jordbruk ble oppfunnet,

74
00:05:05,066 --> 00:05:07,867
allerede interessert i himmelen.

75
00:05:07,934 --> 00:05:10,467
Det ser vi bevis på over hele verden.

76
00:05:11,667 --> 00:05:14,600
<i>Astronomi var den første vitenskapen.</i>

77
00:05:14,767 --> 00:05:19,133
<i>Det er bare astronomi</i>
<i>som gjør en pålitelig kalender mulig.</i>

78
00:05:19,867 --> 00:05:22,767
Du kan ikke dyrke jorda,

79
00:05:22,834 --> 00:05:24,100
så eller pløye

80
00:05:24,166 --> 00:05:27,233
hvis du ikke vet
hvilken tid på året det er.

81
00:05:27,400 --> 00:05:30,233
De måtte vite hvordan sola beveget seg

82
00:05:30,300 --> 00:05:32,567
for å kunne overleve.

83
00:05:35,567 --> 00:05:39,967
<i>Om sommeren lener</i>
<i>den nordlige halvkula seg mot sola</i>

84
00:05:40,033 --> 00:05:41,800
<i>og dagene er lengre.</i>

85
00:05:42,066 --> 00:05:46,633
<i>Om vinteren lener den seg vekk,</i>
<i>og det er kaldt og mørkt.</i>

86
00:05:47,667 --> 00:05:53,000
<i>Men når årstidene skifter,</i>
<i>befinner sola seg rett over ekvator,</i>

87
00:05:53,066 --> 00:05:56,500
<i>og de to halvkulene er</i>
<i>like mye vendt mot stjernen vår.</i>

88
00:05:57,800 --> 00:05:59,500
<i>Overalt på jorda er dag og natt</i>

89
00:05:59,567 --> 00:06:04,367
<i>nesten like lang: 12 timer.</i>

90
00:06:04,433 --> 00:06:07,834
Jevndøgn heter <i>aequinoctium </i>på latin,

91
00:06:08,000 --> 00:06:13,900
som sammenfatter tanken om
at natta er like lang som dagen.

92
00:06:14,133 --> 00:06:16,700
Du forlater vintermørket,

93
00:06:16,767 --> 00:06:19,700
og dagene fra jevndøgn og framover

94
00:06:19,767 --> 00:06:23,533
blir lengre og lengre.
Fordi lyset bringer liv,

95
00:06:23,600 --> 00:06:27,700
bekrefter jevndøgn for verden

96
00:06:27,767 --> 00:06:30,533
at kosmos og jorda våkner til liv igjen,

97
00:06:31,033 --> 00:06:34,033
og livet kan fortsette.

98
00:06:36,200 --> 00:06:39,934
<i>Oldtidssivilisasjoner utviklet astronomi</i>

99
00:06:40,000 --> 00:06:42,867
<i>for å kartlegge solas bevegelser nøyaktig,</i>

100
00:06:43,033 --> 00:06:48,934
<i>og deretter byggekunst</i>
<i>for å hylle bevegelsene i stein.</i>

101
00:06:49,367 --> 00:06:52,734
<i>Gåten er hvordan de fikk det til.</i>

102
00:06:57,100 --> 00:06:59,500
<i>For arkeolog dr. Sarah Klassen</i>

103
00:06:59,667 --> 00:07:02,100
<i>er solvinklingen ved jevndøgn</i>

104
00:07:02,166 --> 00:07:07,934
<i>en av de mest spektakulære egenskapene</i>
<i>ved tempelet Angkor Wat.</i>

105
00:07:09,266 --> 00:07:11,967
<i>Sarah bruker ny teknologi</i>

106
00:07:12,033 --> 00:07:15,333
<i>for å avdekke hemmeligheter</i>
<i>om oldtidsbyggverk.</i>

107
00:07:16,600 --> 00:07:21,333
Dette er en Total Station. Vi bruker den
i felt for å kunne måle nøyaktig

108
00:07:21,433 --> 00:07:24,800
geografiske steder vi er interessert i.

109
00:07:25,300 --> 00:07:28,500
Vi kan bruke den på arkitektur,
som her i Angkor Wat.

110
00:07:28,567 --> 00:07:33,300
Vi laster alt inn på en datamaskin
for å forstå hvordan det ble bygd,

111
00:07:33,367 --> 00:07:36,967
vinkler og avstander
mellom de ulike delene.

112
00:07:38,000 --> 00:07:40,633
<i>Tempelet Angkor Wat ble bygd</i>

113
00:07:40,700 --> 00:07:44,433
<i>for 800 år siden av kong Suryavarman 2,</i>

114
00:07:44,500 --> 00:07:48,033
<i>og sto i sentrum av riket hans.</i>

115
00:07:48,834 --> 00:07:53,500
Khmerene i oldtiden behersket
utrolig avansert byggekunst,

116
00:07:53,567 --> 00:07:56,600
både angående størrelse og presisjon

117
00:07:56,667 --> 00:07:59,233
på det de bygde.

118
00:08:02,500 --> 00:08:07,300
<i>Det er ved jevndøgn</i>
<i>at dette blir åpenbart.</i>

119
00:08:07,567 --> 00:08:11,467
<i>Angkor ligger på linje</i>
<i>med den stigende jevndøgnssola.</i>

120
00:08:14,233 --> 00:08:17,533
<i>Noen rutelinjer går fra nord til sør.</i>

121
00:08:17,600 --> 00:08:22,767
<i>Andre går fra øst til vest</i>
<i>inn i den stigende jevndøgnssola.</i>

122
00:08:22,934 --> 00:08:26,300
<i>Fra den vestre porten</i>
<i>leder en snorrett aveny</i>

123
00:08:26,367 --> 00:08:30,033
<i>rett inn til midten av tempelet.</i>

124
00:08:30,100 --> 00:08:35,900
<i>Men moderne målinger viser</i>
<i>at den ikke går helt rett mot øst.</i>

125
00:08:41,300 --> 00:08:43,600
Noe uvanlig med Angkor er at det ikke

126
00:08:43,667 --> 00:08:47,800
er bygd nøyaktig
i forhold til himmelretningene.

127
00:08:47,867 --> 00:08:49,867
Det ligger faktisk en halv grad skjevt.

128
00:08:50,700 --> 00:08:53,266
<i>For oldtidens geometrimestere</i>

129
00:08:53,333 --> 00:08:56,667
<i>var en halv grad en grov feilberegning.</i>

130
00:08:56,834 --> 00:09:00,166
<i>Men det var ingen feil.</i>

131
00:09:00,233 --> 00:09:04,300
<i>Det er en helt bevisst</i>
<i>matematisk genistrek.</i>

132
00:09:04,367 --> 00:09:06,533
Det er faktisk genialt.

133
00:09:06,700 --> 00:09:10,300
Vi tror at de gjorde det
slik at sola på jevndøgn går opp

134
00:09:10,367 --> 00:09:14,433
rett over det midtre tempelet.

135
00:09:15,900 --> 00:09:20,166
<i>Saken er at jevndøgnssola</i>
<i>går opp rett i øst,</i>

136
00:09:20,834 --> 00:09:24,533
<i>men på minuttene den bruker</i>
<i>for å nå toppen av tårnet,</i>

137
00:09:24,600 --> 00:09:30,600
<i>beveger den seg til høyre</i>
<i>på himmelen, en halv grad fra øst.</i>

138
00:09:31,533 --> 00:09:33,400
<i>Hadde tårnet ligget i øst,</i>

139
00:09:33,467 --> 00:09:36,834
<i>hadde ikke sola stått på linje med det</i>
<i>når den nådde toppen.</i>

140
00:09:37,166 --> 00:09:40,033
<i>Arkitektenes løsning var enkel.</i>

141
00:09:40,333 --> 00:09:42,700
<i>De roterte hele anlegget</i>

142
00:09:42,767 --> 00:09:47,133
<i>for å kompensere</i>
<i>med nøyaktig en halv grad.</i>

143
00:09:47,300 --> 00:09:50,967
Å få en linje fra den vestre porten,

144
00:09:51,033 --> 00:09:54,400
toppen av tårnet og sola på jevndøgn

145
00:09:54,467 --> 00:09:56,600
krevde enorm presisjon.

146
00:09:58,166 --> 00:09:59,934
<i>800 år senere</i>

147
00:10:00,000 --> 00:10:03,533
<i>er det fremdeles</i>
<i>et velberegnet matematisk mirakel,</i>

148
00:10:03,867 --> 00:10:07,300
<i>som beviser at jevndøgn la føringer for</i>

149
00:10:07,367 --> 00:10:09,867
<i>hvordan tempelet skulle oppføres.</i>

150
00:10:12,066 --> 00:10:15,734
Angkor Wats skjønnhet
ligger i matematikken bak det.

151
00:10:15,800 --> 00:10:19,900
Det ser og føles ut som
om alt var nøye planlagt

152
00:10:19,967 --> 00:10:23,700
i detalj med høy matematisk presisjon.

153
00:10:24,433 --> 00:10:26,233
Etter fem år her er det spennende

154
00:10:26,333 --> 00:10:28,166
endelig å få oppleve

155
00:10:28,333 --> 00:10:31,467
øyeblikket som hele byggverket
ble bygd for.

156
00:10:36,900 --> 00:10:40,133
Folk er veldig spente og glade for

157
00:10:40,200 --> 00:10:42,100
å kunne oppleve dette.

158
00:10:43,667 --> 00:10:48,734
<i>En brøkdel, en halv grad,</i>
<i>utgjør hele forskjellen.</i>

159
00:10:54,633 --> 00:10:57,400
De fanget sola

160
00:10:57,467 --> 00:11:01,333
på toppen av Angkor Wats midtre tårn.

161
00:11:01,400 --> 00:11:06,400
De brukte sola for
å anskueliggjøre religionen,

162
00:11:06,467 --> 00:11:10,100
og i dette tilfellet makten
og deres plass i kosmos.

163
00:11:38,834 --> 00:11:41,467
Tempelet i dag er ikke slik

164
00:11:41,533 --> 00:11:43,266
det framsto før i tiden.

165
00:11:43,433 --> 00:11:46,500
Tempelet kan ha vært kledd i gull,

166
00:11:46,567 --> 00:11:48,633
så man kan forestille seg hvordan det

167
00:11:48,700 --> 00:11:51,066
så ut da sola steg opp av midttårnet.

168
00:11:51,934 --> 00:11:54,533
En mektig opplevelse.

169
00:11:55,300 --> 00:11:58,433
<i>Kongens arkitekter lyktes</i>

170
00:11:58,500 --> 00:12:00,600
<i>ned til minste detalj.</i>

171
00:12:07,433 --> 00:12:11,500
<i>Angkor Wat er et av verdens</i>
<i>mektigste fortidsminner,</i>

172
00:12:11,567 --> 00:12:16,633
<i>men bare ett av mange rundt på jorda</i>
<i>som hyller jevndøgnssola</i>

173
00:12:16,700 --> 00:12:18,934
<i>med et spektakulært lysshow.</i>

174
00:12:25,767 --> 00:12:28,367
<i>Når jevndøgnssola forlater Kambodsja,</i>

175
00:12:28,433 --> 00:12:31,233
<i>fortsetter den ferden rundt kloden.</i>

176
00:12:33,033 --> 00:12:37,867
<i>I Kerala, 3000 km lenger vest,</i>
<i>på Indias sørkyst,</i>

177
00:12:37,934 --> 00:12:42,367
<i>må folkemengdene vente på</i>
<i>solnedgangen for å få se effekten.</i>

178
00:12:46,200 --> 00:12:49,700
<i>Det fantastiske tempelet</i>
<i>Shri Padmanabhaswamy</i>

179
00:12:49,767 --> 00:12:55,033
<i>har et vakkert skulpturert tårn</i>
<i>som ble bygd 400 år etter Angkor Wat.</i>

180
00:13:01,600 --> 00:13:04,934
<i>Gjennom en rad</i>
<i>av nøyaktig plasserte vinduer</i>

181
00:13:05,000 --> 00:13:09,600
<i>går jevndøgnssola</i>
<i>ned i vest som en heis,</i>

182
00:13:09,667 --> 00:13:13,066
<i>som lyser opp etasjene</i>
<i>med fem minutters mellomrom.</i>

183
00:13:21,200 --> 00:13:23,900
<i>En kvart jordomdreining lenger,</i>

184
00:13:23,967 --> 00:13:25,433
<i>i eldgamle Egypt,</i>

185
00:13:25,500 --> 00:13:27,967
<i>treffer den nedgående jevndøgnssola</i>

186
00:13:28,033 --> 00:13:31,100
<i>to av de mest berømte</i>
<i>byggverkene på jorda.</i>

187
00:13:31,734 --> 00:13:35,633
<i>Sfinksen i Giza og Khafrepyramiden</i>

188
00:13:35,700 --> 00:13:40,266
<i>skal ha blitt oppført for 4500 år siden.</i>

189
00:13:41,367 --> 00:13:45,734
<i>Ved jevndøgn smelter den nedgående sola</i>
<i>sammen med sfinksens skulder</i>

190
00:13:45,800 --> 00:13:48,266
<i>med Khafrepyramiden rett bak.</i>

191
00:13:48,700 --> 00:13:53,333
<i>Plasseringen av alle pyramidene i Giza</i>
<i>på linje med solnedgangen i vest</i>

192
00:13:53,400 --> 00:13:58,633
<i>er utrolig nøyaktig, innenfor 1/15 grad.</i>

193
00:13:59,767 --> 00:14:04,133
<i>Oldtidsfolkene kan ha klart dette</i>
<i>med et ganske enkelt verktøy.</i>

194
00:14:04,300 --> 00:14:07,066
Man kan bygge etter himmelretningene

195
00:14:07,133 --> 00:14:09,300
med den indiske sirkelmetoden.

196
00:14:11,233 --> 00:14:14,400
Metoden består av en oppreist påle,

197
00:14:14,467 --> 00:14:20,433
så observerer man solas skygge
fra soloppgang til solnedgang.

198
00:14:21,767 --> 00:14:24,800
Skyggens bevegelser merkes av på bakken.

199
00:14:26,467 --> 00:14:28,667
Så tar man et tau

200
00:14:28,834 --> 00:14:32,767
som er like langt som pålen man brukte.

201
00:14:32,834 --> 00:14:37,066
Man binder det til pålen
og tegner en sirkel på bakken.

202
00:14:38,767 --> 00:14:41,266
Da får man to skjæringspunkter.

203
00:14:41,333 --> 00:14:43,867
Drar man en strek mellom dem,

204
00:14:43,934 --> 00:14:46,967
får man en linje som går øst-vest.

205
00:14:47,967 --> 00:14:49,900
Sett ovenfra ser det ut til

206
00:14:49,967 --> 00:14:53,533
å stemme med himmelretningene.

207
00:14:55,200 --> 00:14:59,567
Denne metoden er så enkel,
effektiv og nøyaktig

208
00:14:59,734 --> 00:15:04,967
at den kan brukes av alle
hvor som helst i verden.

209
00:15:07,300 --> 00:15:09,133
<i>I løpet av jevndøgnet</i>

210
00:15:09,200 --> 00:15:12,700
<i>fortsetter sola sin ferd mot Europa...</i>

211
00:15:14,367 --> 00:15:16,700
<i>...og bader Middelhavet i lys.</i>

212
00:15:18,800 --> 00:15:22,767
<i>På Malta skjer det noe helt utrolig.</i>

213
00:15:23,000 --> 00:15:26,266
<i>Morgensola stråler gjennom</i>
<i>et forhistorisk tempel,</i>

214
00:15:26,400 --> 00:15:31,867
<i>som er tusen år eldre enn pyramidene,</i>
<i>med praktfull presisjon...</i>

215
00:15:35,133 --> 00:15:38,500
<i>...og treffer midt i</i>
<i>et alter fra oldtiden.</i>

216
00:15:40,166 --> 00:15:43,633
De rettet seg etter jevndøgn.

217
00:15:44,600 --> 00:15:46,633
Å finne solas nøyaktige posisjon

218
00:15:46,700 --> 00:15:49,333
ved jevndøgn er utrolig vanskelig.

219
00:15:49,400 --> 00:15:54,133
Derfor er det så fantastisk
at noen samfunn klarte det.

220
00:15:56,600 --> 00:15:59,600
<i>Det er et astronomisk</i>
<i>og arkitektonisk mirakel</i>

221
00:15:59,700 --> 00:16:03,066
<i>som ble utført for 5500 år siden.</i>

222
00:16:05,500 --> 00:16:07,500
Folk på Malta bygde

223
00:16:07,567 --> 00:16:11,700
fantastiske, enormt svære byggverk.

224
00:16:11,767 --> 00:16:15,467
De bygde utrolig mange
på en så liten øygruppe.

225
00:16:15,533 --> 00:16:18,734
Ingen andre steder i verden
kan måle seg med det.

226
00:16:19,533 --> 00:16:24,233
<i>Tempelet ved Mnajdra</i>
<i>er et av de eldste i verden.</i>

227
00:16:26,300 --> 00:16:29,600
<i>Det er bygd av steiner på 30 tonn,</i>

228
00:16:29,667 --> 00:16:32,767
<i>som tilsvarer vekten av fem elefanter.</i>

229
00:16:33,433 --> 00:16:35,834
De var ikke så primitive.

230
00:16:35,900 --> 00:16:39,066
De hadde ferdigheter, evner og kunnskaper.

231
00:16:40,433 --> 00:16:44,233
Det er fantastisk å tenke på
at det ble bygd på linje med jevndøgn.

232
00:16:45,900 --> 00:16:48,500
<i>De siste ti årene har arkeoastronom</i>

233
00:16:48,567 --> 00:16:51,066
<i>Tore Lomsdalen fokusert på</i>

234
00:16:51,133 --> 00:16:54,000
<i>å finne ut hvordan de gjorde det.</i>

235
00:16:56,600 --> 00:16:58,800
Hver gang jeg kommer hit, forbauser

236
00:16:58,867 --> 00:17:01,000
det meg hvilke kunnskaper de hadde.

237
00:17:01,066 --> 00:17:03,500
De bygde fantastiske, unike templer.

238
00:17:03,567 --> 00:17:06,767
De måtte ha hatt en slags drivkraft.

239
00:17:08,934 --> 00:17:12,233
<i>Det er tre atskilte templer i Mnajdra,</i>

240
00:17:12,300 --> 00:17:14,867
<i>plassert som et kløverblad.</i>

241
00:17:15,333 --> 00:17:17,934
<i>De ligger på linje i ulike retninger.</i>

242
00:17:18,200 --> 00:17:21,567
<i>Ett vender mot øst</i>
<i>og jevndøgnets daggry.</i>

243
00:17:22,967 --> 00:17:26,767
De visste hva som skjedde på himmelen.

244
00:17:26,834 --> 00:17:29,700
De plasserte det
mot den østre horisonten

245
00:17:29,767 --> 00:17:35,767
for å kunne observere
solas gang i løpet av solåret.

246
00:17:37,433 --> 00:17:41,600
<i>I tillegg til at dagene blir lengre</i>
<i>og kortere gjennom året,</i>

247
00:17:41,667 --> 00:17:46,567
<i>flyttes punktet på horisonten</i>
<i>der sola går opp.</i>

248
00:17:47,300 --> 00:17:50,967
<i>I desember går den opp</i>
<i>på sitt sørligste punkt.</i>

249
00:17:54,433 --> 00:17:58,200
<i>Midtsommers når den sitt nordligste punkt.</i>

250
00:17:59,367 --> 00:18:01,934
<i>Jevndøgnets soloppgang i øst</i>

251
00:18:02,000 --> 00:18:04,800
<i>er midt mellom de to ytterpunktene.</i>

252
00:18:05,867 --> 00:18:11,867
Det midtpunktet var nær nok jevndøgn
til at de kunne lage

253
00:18:11,967 --> 00:18:15,000
et byggverk rettet inn mot det.

254
00:18:17,166 --> 00:18:20,633
<i>Tore tror at tempelbyggerne</i>
<i>brukte denne metoden</i>

255
00:18:20,700 --> 00:18:24,233
<i>til å følge solas gang hele året,</i>

256
00:18:24,400 --> 00:18:27,333
<i>og at Mnajdra var en kalender</i>
<i>bygd av stein.</i>

257
00:18:27,800 --> 00:18:32,467
<i>En besnærende ledetråd</i>
<i>ligger på vintersolvervets posisjon.</i>

258
00:18:32,533 --> 00:18:37,500
Dette hullet kunne ha vært
en markør for byggherrene

259
00:18:37,567 --> 00:18:39,066
da de bygde Mnajdra,

260
00:18:39,133 --> 00:18:43,734
for å rette det inn mot soloppgangen

261
00:18:43,800 --> 00:18:45,233
ved vintersolverv, så perfekt ligger det.

262
00:18:47,867 --> 00:18:50,734
<i>Det kan ha eksistert</i>
<i>en lignende markør for jevndøgn,</i>

263
00:18:50,900 --> 00:18:53,867
<i>men den metoden er ikke så nøyaktig,</i>

264
00:18:53,934 --> 00:18:58,800
<i>især ikke på en bratt bergknaus</i>
<i>som Mnajdra.</i>

265
00:19:00,367 --> 00:19:03,033
<i>Når sola er høyt nok til å være synlig,</i>

266
00:19:03,100 --> 00:19:05,700
<i>er det blitt avvik.</i>

267
00:19:07,500 --> 00:19:12,767
Du får et punkt som ikke er rett mot øst.

268
00:19:12,834 --> 00:19:17,233
Det kommer til å være for langt
mot venstre eller høyre for øst.

269
00:19:17,300 --> 00:19:20,300
Da får metoden en feilmargin.

270
00:19:21,734 --> 00:19:26,700
<i>Denne metoden ble nok bare brukt</i>
<i>til å bygge det første tempelet,</i>

271
00:19:26,767 --> 00:19:30,633
<i>som man tror hadde ett rom</i>
<i>som vendte mot horisonten.</i>

272
00:19:31,266 --> 00:19:35,500
<i>Jevndøgnssola ville ha strålt inn</i>
<i>i tempelet på skrå</i>

273
00:19:35,567 --> 00:19:40,100
<i>og truffet alteret på én side</i>
<i>istedenfor midt på.</i>

274
00:19:40,467 --> 00:19:46,166
<i>Etter hvert ble tempelet gjenoppbygd</i>
<i>med ny astronomisk kunnskap.</i>

275
00:19:46,333 --> 00:19:50,333
Det skjedde en utvikling
i den astronomiske kunnskapen,

276
00:19:50,400 --> 00:19:55,834
og de ville plassere tempelet

277
00:19:55,900 --> 00:20:00,967
rettet inn mot soloppgangen ved jevndøgn.

278
00:20:02,367 --> 00:20:04,000
<i>Overraskende nok kan denne nye</i>

279
00:20:04,066 --> 00:20:08,567
<i>kunnskapen ha kommet om natta.</i>

280
00:20:16,767 --> 00:20:18,834
<i>På Malta</i>

281
00:20:18,900 --> 00:20:21,600
<i>trengte oldtidens astronomer en ny metode</i>

282
00:20:21,667 --> 00:20:26,333
<i>for å plassere tempelet deres</i>
<i>rett mot soloppgangen ved jevndøgn.</i>

283
00:20:28,066 --> 00:20:31,867
<i>Det kan virke som at svaret</i>
<i>fantes på stjernehimmelen.</i>

284
00:20:32,266 --> 00:20:35,066
De brukte bestemte stjerner

285
00:20:35,133 --> 00:20:41,066
som stiger på nøyaktig samme sted
som sola går opp på ved jevndøgn,

286
00:20:41,133 --> 00:20:45,133
som nøyaktige markører
for denne hendelsen.

287
00:20:45,934 --> 00:20:48,533
<i>Astronomer tror at de brukte disse</i>

288
00:20:48,600 --> 00:20:50,900
<i>pilarene til å merke av det de observerte.</i>

289
00:20:51,934 --> 00:20:55,367
<i>Hullrekkene tror man</i>
<i>representerte stjernene</i>

290
00:20:55,433 --> 00:21:00,600
<i>i stjernehopen Pleiadene,</i>
<i>også kjent som Syvstjernen.</i>

291
00:21:00,867 --> 00:21:04,066
<i>De er lyssterke og framtredende</i>
<i>på nattehimmelen.</i>

292
00:21:06,734 --> 00:21:10,700
<i>Tilfeldigvis stiger Pleiadene opp</i>
<i>rett i øst,</i>

293
00:21:10,767 --> 00:21:13,400
<i>på samme punkt som jevndøgnssola.</i>

294
00:21:13,700 --> 00:21:17,066
<i>Soloppgangen beveger seg</i>
<i>langs horisonten,</i>

295
00:21:17,133 --> 00:21:20,533
<i>mens stjernene går opp</i>
<i>på samme sted hver natt,</i>

296
00:21:20,600 --> 00:21:24,667
<i>siden de ligger</i>
<i>30 millioner ganger lenger vekk enn sola.</i>

297
00:21:26,033 --> 00:21:27,433
Nesten hver natt i året

298
00:21:27,500 --> 00:21:30,066
ser man hvor Pleiadene går opp.

299
00:21:30,133 --> 00:21:34,133
Da vet man at sola står opp

300
00:21:34,200 --> 00:21:35,934
på nøyaktig samme sted på jevndøgn.

301
00:21:36,967 --> 00:21:40,700
<i>Det nye tempelets blikkfang</i>
<i>er det store alteret i midten,</i>

302
00:21:40,800 --> 00:21:43,500
<i>som fanger den oppgående jevndøgnssola.</i>

303
00:21:44,100 --> 00:21:46,867
De utviklet forståelsen sin,

304
00:21:46,934 --> 00:21:53,633
og hele dette tempelet
ble bygd rundt jevndøgn.

305
00:21:57,400 --> 00:22:02,433
<i>Det tok mer enn 1000 år å utarbeide</i>
<i>den endelige utformingen.</i>

306
00:22:02,500 --> 00:22:06,166
<i>Alteret sto bakerst i et helt nytt kammer,</i>

307
00:22:06,500 --> 00:22:08,633
<i>så langt inne i tempelet</i>

308
00:22:08,900 --> 00:22:14,100
<i>at sola aldri nådde helt fram,</i>
<i>unntatt på jevndøgn.</i>

309
00:22:17,567 --> 00:22:22,033
<i>Oldtidens mennesker sendte en melding</i>
<i>som vi kan lese i dag.</i>

310
00:22:25,166 --> 00:22:28,600
Se så lyst det er. Det er så vakkert.

311
00:22:29,767 --> 00:22:33,867
<i>Jevndøgnssola</i>
<i>lyser fremdeles opp midtgangen</i>

312
00:22:33,934 --> 00:22:36,900
<i>og bader alteret i lys.</i>

313
00:22:36,967 --> 00:22:41,667
Se på midtgangen.
Sola blir sterkere.

314
00:22:43,400 --> 00:22:45,734
Den blir hundre prosent i dag.

315
00:22:51,967 --> 00:22:57,266
<i>Lyset treffer målet sitt</i>
<i>med enestående presisjon.</i>

316
00:22:57,433 --> 00:23:02,266
På jevndøgn
har denne korridoren akkurat rett lengde

317
00:23:02,333 --> 00:23:07,066
til å skape denne effekten,
der sollyset treffer

318
00:23:07,133 --> 00:23:09,467
nedre del av alteret.

319
00:23:09,633 --> 00:23:13,567
Det er fantastisk at dette var
en tilsiktet oppstilling.

320
00:23:18,066 --> 00:23:22,967
<i>Noen av de første byggmesterne</i>
<i>bygde for jevndøgnets skyld.</i>

321
00:23:26,500 --> 00:23:29,800
For 5000 år siden
bygde de disse templene.

322
00:23:29,967 --> 00:23:32,800
Det er det aller eldste.

323
00:23:36,400 --> 00:23:41,767
<i>Bare en time etter Malta</i>
<i>går jevndøgnssola over Europa</i>

324
00:23:41,834 --> 00:23:44,400
<i>og står opp i steinalderens Irland.</i>

325
00:23:46,433 --> 00:23:50,033
<i>2500 km fra Malta ser man samme effekt.</i>

326
00:23:50,567 --> 00:23:55,567
<i>Morgenlyset treffer stein fra oldtiden</i>
<i>innerst i et kammer</i>

327
00:23:55,734 --> 00:23:58,100
<i>og en helleristning av sola.</i>

328
00:23:59,567 --> 00:24:01,967
<i>Dette er Loughcrew i County Meath,</i>

329
00:24:02,200 --> 00:24:06,367
<i>et steinalderfunn som det på Malta,</i>
<i>og nesten like gammelt</i>

330
00:24:06,433 --> 00:24:09,300
<i>med sine 5000 år.</i>

331
00:24:09,367 --> 00:24:13,633
<i>Et bondesamfunn ønsket våren velkommen.</i>

332
00:24:13,800 --> 00:24:18,400
De bygde inn forholdet
de hadde til kosmos,

333
00:24:18,467 --> 00:24:21,100
i byggverkene de oppførte

334
00:24:21,166 --> 00:24:23,533
eller i kunsten de skapte.

335
00:24:24,700 --> 00:24:28,700
<i>Lyset går ned til</i>
<i>nok en helleristning av sola.</i>

336
00:24:29,400 --> 00:24:35,400
<i>Forhistoriske mennesker markerte jevndøgn</i>
<i>som om det sto om livet.</i>

337
00:24:35,533 --> 00:24:40,533
De forsikrer seg om
at sola kommer til å skinne

338
00:24:40,600 --> 00:24:44,533
og gjør det den skal
for at avlingene skal gro.

339
00:24:44,700 --> 00:24:47,266
De henvender seg til kosmos

340
00:24:47,734 --> 00:24:52,200
for å styrke sine sjanser til å overleve.

341
00:24:58,600 --> 00:25:02,100
<i>Jevndøgnet legger Europa bak seg.</i>

342
00:25:02,166 --> 00:25:06,033
<i>Daggryet flyr videre over Atlanterhavet</i>

343
00:25:06,100 --> 00:25:08,300
<i>og når til slutt Amerika.</i>

344
00:25:12,066 --> 00:25:14,433
<i>I nordvestre New Mexico</i>

345
00:25:14,500 --> 00:25:17,867
<i>klatrer sola enda høyere</i>
<i>over en endeløs ørken.</i>

346
00:25:22,000 --> 00:25:24,567
<i>Arkeoastronom Anna Sofaer</i>

347
00:25:24,633 --> 00:25:27,133
<i>har blitt dratt mot puebloruinene</i>

348
00:25:27,200 --> 00:25:29,767
<i>i Chaco Canyon i over 40 år.</i>

349
00:25:31,900 --> 00:25:35,667
Jeg blir lamslått
av Pueblo Bonitos skjønnhet.

350
00:25:35,734 --> 00:25:37,033
Det er så vakkert.

351
00:25:37,200 --> 00:25:42,934
Se på døråpningene
og de perfekte rettvinklete kantene.

352
00:25:43,000 --> 00:25:46,900
Se så godt bevart det er
etter så lang tid.

353
00:25:46,967 --> 00:25:48,400
Utrolig, ikke sant?

354
00:25:49,133 --> 00:25:52,233
Folk bygde dette for 1000 år siden.

355
00:25:52,300 --> 00:25:54,934
<i>Dette oldtidsområdet strekker seg over</i>

356
00:25:55,000 --> 00:25:58,834
<i>77 000 kvadratkilometer i sørvestre USA.</i>

357
00:25:58,900 --> 00:26:00,500
<i>Tidlig på 1100-tallet</i>

358
00:26:00,567 --> 00:26:03,967
<i>holdt pueblofolkene til her,</i>

359
00:26:04,033 --> 00:26:08,467
<i>en av de mest sofistikerte</i>
<i>eldre sivilisasjonene i sørvest.</i>

360
00:26:08,533 --> 00:26:11,000
<i>De mente at de kom hit fra nord,</i>

361
00:26:11,066 --> 00:26:14,133
<i>der forfedrenes åndelige hjem lå.</i>

362
00:26:14,200 --> 00:26:17,200
<i>De opprinnelige pueblofolkene</i>
<i>forvandlet canyonen</i>

363
00:26:17,266 --> 00:26:22,400
<i>med hundrevis av byggverk,</i>
<i>som ser til å vokse opp fra berget.</i>

364
00:26:22,567 --> 00:26:26,100
<i>De var så opptatt av jevndøgn at de bygde</i>

365
00:26:26,166 --> 00:26:30,700
<i>et av de viktigste byggverkene</i>
<i>i oldtidens Amerika,</i>

366
00:26:30,867 --> 00:26:33,967
<i>ikoniske Pueblo Bonito.</i>

367
00:26:39,367 --> 00:26:42,467
<i>I det brutale, høytliggende</i>
<i>ørkenlandskapet i New Mexico</i>

368
00:26:42,533 --> 00:26:45,266
<i>utforsker arkeoastronom Anna Sofaer</i>

369
00:26:45,333 --> 00:26:48,066
<i>et mystisk byggverk fra oldtiden.</i>

370
00:26:49,800 --> 00:26:52,500
<i>Dette er Pueblo Bonito,</i>

371
00:26:52,567 --> 00:26:56,667
<i>et av de største byggverkene</i>
<i>i oldtidens Nord-Amerika,</i>

372
00:26:56,734 --> 00:27:01,367
<i>bygd på et altfor goldt sted</i>
<i>til å brødfø alle det kunne romme.</i>

373
00:27:05,033 --> 00:27:10,166
Dette rommet viser
hvor store rommene i Bonito var.

374
00:27:10,233 --> 00:27:12,900
Vi står oppå førsteetasjen,

375
00:27:12,967 --> 00:27:15,367
og vi er i andre etasje.

376
00:27:15,433 --> 00:27:18,800
Over de trebjelkene...

377
00:27:20,066 --> 00:27:21,967
...ser vi tredje etasje.

378
00:27:22,033 --> 00:27:25,266
Vi kan også se litt av fjerde etasje.

379
00:27:25,333 --> 00:27:28,066
Det er en svær bygning.

380
00:27:28,233 --> 00:27:32,800
<i>Selve størrelsen gir grobunn for</i>
<i>den største gåten om Pueblo Bonito.</i>

381
00:27:32,967 --> 00:27:37,700
<i>Flere tusen flokket dit,</i>
<i>men bare et fåtall bodde der.</i>

382
00:27:37,767 --> 00:27:40,500
Det bodde neppe mange her.

383
00:27:40,567 --> 00:27:45,200
Tenk det å ha to etasjer over seg
og være innestengt.

384
00:27:45,300 --> 00:27:48,266
Man kan ikke ha åpen ild.

385
00:27:48,433 --> 00:27:50,934
Det er en stor gåte. Hva gjorde de?

386
00:27:55,400 --> 00:28:00,700
Det vi ser, er et sted bygd
for religiøse formål

387
00:28:00,767 --> 00:28:03,500
og sterke overbevisninger.

388
00:28:03,667 --> 00:28:07,100
Troen deres baserte seg på
forholdet til kosmos.

389
00:28:08,567 --> 00:28:12,000
<i>De kom til Chaco Canyon for å dyrke sola.</i>

390
00:28:14,200 --> 00:28:17,867
<i>Paul Pino er en av de eldste</i>
<i>i Laguna Pueblo,</i>

391
00:28:18,033 --> 00:28:23,300
<i>en moderne folkegruppe som stammer</i>
<i>fra de opprinnelige pueblofolkene.</i>

392
00:28:23,867 --> 00:28:29,200
Kulturen som skapte Bonito,
er ikke forsvunnet.

393
00:28:29,734 --> 00:28:34,400
Den holdes i hevd
blant pueblofolkene her i New Mexico.

394
00:28:40,533 --> 00:28:43,500
Barnebarna mine er

395
00:28:43,667 --> 00:28:48,433
en del av den kulturen,
som lever videre i dag.

396
00:28:48,500 --> 00:28:53,233
De er en del av den
og fører den videre til sine barn.

397
00:28:54,900 --> 00:28:58,233
<i>Kameraer er ikke tillatt</i>
<i>under pueblofolkenes seremonier,</i>

398
00:28:58,300 --> 00:29:02,200
<i>men på dette sjeldne opptaket</i>
<i>forlater tilbedere en </i>kiva,

399
00:29:02,266 --> 00:29:06,734
<i>et sirkelrundt, underjordisk byggverk,</i>
<i>der ritualer og møter blir holdt.</i>

400
00:29:06,800 --> 00:29:10,133
Jeg tror at da folk bodde her,

401
00:29:10,200 --> 00:29:13,166
utførte de mange av seremoniene sine

402
00:29:13,233 --> 00:29:18,133
på lignende måte
som seremonier avholdes i dag.

403
00:29:18,300 --> 00:29:22,100
Det forbinder fortiden med nåtiden.

404
00:29:23,834 --> 00:29:28,000
<i>Pueblo Bonito har 36 </i>kivaer,

405
00:29:28,066 --> 00:29:31,100
<i>med plass til opptil 50 personer i hver.</i>

406
00:29:33,133 --> 00:29:37,667
<i>Pueblofolkene så et system i solas gang,</i>

407
00:29:37,834 --> 00:29:40,667
<i>og kartla det med Pueblo Bonito.</i>

408
00:29:41,900 --> 00:29:47,667
<i>På jevndøgn går sola opp i øst,</i>
<i>i enden av ytterveggen.</i>

409
00:29:51,000 --> 00:29:56,133
<i>Solnedgangen skjer i vest,</i>
<i>i andre enden av ytterveggen.</i>

410
00:29:57,967 --> 00:30:02,500
Denne veggen, som er
byggverkets yttervegg på sørsiden,

411
00:30:02,667 --> 00:30:08,033
ligger så nøyaktig øst-vest
at på jevndøgnskvelden

412
00:30:08,200 --> 00:30:13,133
ser man sola gå ned
på banen til veggen.

413
00:30:21,834 --> 00:30:25,200
<i>Pueblo Bonito</i>
<i>er bare den største bygningen</i>

414
00:30:25,266 --> 00:30:27,633
<i>i et rituelt landskap.</i>

415
00:30:27,800 --> 00:30:31,467
<i>Hele canyonen markerer jevndøgn.</i>

416
00:30:32,500 --> 00:30:37,500
<i>Det er 14 store </i>kivaer,
<i>som Casa Rinconada.</i>

417
00:30:37,567 --> 00:30:43,433
<i>De enorme sirklene kan lett romme</i>
<i>400 personer, nesten 6000 i alt.</i>

418
00:30:44,367 --> 00:30:48,867
<i>Kivaen </i>er svært viktig
i oldtidens Chaco-kultur.

419
00:30:48,934 --> 00:30:52,767
Den er seremoniplass for de fleste

420
00:30:52,834 --> 00:30:54,500
aktivitetene som hadde med sola å gjøre.

421
00:30:55,967 --> 00:30:59,033
Kivaen <i>hadde et tungt jordtak.</i>

422
00:30:59,100 --> 00:31:00,533
<i>På den mørke innsiden så tilbederne</i>

423
00:31:00,600 --> 00:31:05,266
<i>bare sola gjennom nisjer i veggene.</i>

424
00:31:05,333 --> 00:31:08,367
Den var bygd i henhold
til himmelretningene,

425
00:31:08,533 --> 00:31:10,266
nord-sør og øst-vest.

426
00:31:10,433 --> 00:31:12,533
Der borte på nordsiden

427
00:31:12,700 --> 00:31:15,433
står et rektangulært byggverk
med to døråpninger,

428
00:31:15,600 --> 00:31:18,834
som er rettet inn
mot den oppgående jevndøgnssola.

429
00:31:20,433 --> 00:31:24,266
<i>Alt er på linje med kompassretningene</i>
<i>med få graders margin.</i>

430
00:31:25,367 --> 00:31:27,967
<i>Dørene i det rektangulære bygget</i>

431
00:31:28,033 --> 00:31:30,367
<i>er åpne mot øst og vest,</i>

432
00:31:30,433 --> 00:31:34,533
<i>slik at soloppgangen på jevndøgn</i>
<i>lyser gjennom begge to</i>

433
00:31:34,600 --> 00:31:37,533
<i>og fyller innsiden med lys</i>

434
00:31:37,734 --> 00:31:41,233
<i>to dager i året til evig tid.</i>

435
00:31:41,300 --> 00:31:45,300
Himmelen og jorda
ble skapt samtidig ifølge vår tro.

436
00:31:45,367 --> 00:31:48,166
Sola ble skapt for å gi verden lys,

437
00:31:48,333 --> 00:31:53,600
så sola og jorda samarbeider
for å livnære folket.

438
00:31:53,767 --> 00:31:58,300
<i>Jevndøgnssola stråler inn i </i>kivaer
<i>over hele canyonen.</i>

439
00:31:59,567 --> 00:32:03,734
I storhetstiden måtte det ha vært
et fabelaktig skue.

440
00:32:04,967 --> 00:32:08,934
Det vi utforsker,
er steder folk samlet seg

441
00:32:09,000 --> 00:32:11,433
for å få opplevelsen av rom,

442
00:32:11,600 --> 00:32:14,433
men også samhørighet med kosmos.

443
00:32:14,500 --> 00:32:19,133
Oppstillingene representerer
en bestemt rekkefølge å gjøre ting på.

444
00:32:20,133 --> 00:32:25,967
Iblant i vår moderne tid
følger man ikke den.

445
00:32:26,133 --> 00:32:29,533
Da roter vi til verdenen vår.

446
00:32:31,767 --> 00:32:37,367
<i>Pueblofolkene markerte jevndøgn</i>
<i>med en siste spektakulær oppvisning.</i>

447
00:32:38,400 --> 00:32:42,433
<i>Dette er Fajada Butte,</i>
<i>et hellig utkikkspunkt,</i>

448
00:32:42,500 --> 00:32:45,600
<i>som trolig bare de fremste astronomene</i>

449
00:32:45,667 --> 00:32:48,100
<i>i sivilisasjonen fikk besøke.</i>

450
00:32:49,300 --> 00:32:53,367
<i>På siden har Anna funnet</i>
<i>tre sandsteinsblokker,</i>

451
00:32:53,433 --> 00:32:56,834
<i>som ser ut til å være plassert med hånd</i>
<i>mot bergveggen.</i>

452
00:32:58,600 --> 00:33:02,266
<i>Det var risset inn</i>
<i>et spiralmønster i steinen.</i>

453
00:33:02,333 --> 00:33:08,333
<i>Hun kom akkurat tidsnok til å se</i>
<i>en dolk av sollys dukke opp fra intet.</i>

454
00:33:08,667 --> 00:33:11,533
Det viser en utrolig presisjon.

455
00:33:11,600 --> 00:33:14,133
Bare fire minutter over tolv på dagen.

456
00:33:14,233 --> 00:33:19,800
<i>På den vestre siden finner man</i>
<i>nok et spiralmønster, som er dobbelt.</i>

457
00:33:20,800 --> 00:33:24,000
Denne har en dolk av lys
som går gjennom høyre spiral.

458
00:33:24,066 --> 00:33:26,633
Midt på dagen på jevndøgn.

459
00:33:27,433 --> 00:33:30,567
Det som gjør Chaco Canyon unik
på jevndøgn,

460
00:33:30,633 --> 00:33:34,900
er at det flytter fokus
fra soloppgang eller solnedgang

461
00:33:35,066 --> 00:33:36,867
til middag.

462
00:33:36,934 --> 00:33:38,200
Det er som et urverk.

463
00:33:38,266 --> 00:33:41,633
Det er som om alt det skjer samtidig.

464
00:33:41,700 --> 00:33:43,834
Soldolken markerer jevndøgn.

465
00:33:44,000 --> 00:33:47,266
Disse to plassene
markerer middag på jevndøgn.

466
00:33:47,433 --> 00:33:50,500
Vi ser det samme
i bygningene. Det samme folket

467
00:33:50,567 --> 00:33:55,700
og samme tenkesettet om å rette seg
inn etter sola og dens kraft.

468
00:33:57,834 --> 00:33:59,867
<i>2500 km fra Chaco</i>

469
00:34:00,033 --> 00:34:04,500
<i>bygde mayafolket byggverk</i>
<i>som stilte selv Pueblo Bonito i skyggen.</i>

470
00:34:04,633 --> 00:34:08,900
<i>De skapte</i>
<i>den mektigste soleffekten av alle:</i>

471
00:34:08,967 --> 00:34:13,433
<i>Høydepunktet til solas gang.</i>

472
00:34:19,033 --> 00:34:22,166
<i>I oldtidsbyen Chichén Itzá i Mexico</i>

473
00:34:22,233 --> 00:34:25,734
<i>har tusenvis av mennesker</i>
<i>samlet seg fra fjern og nær.</i>

474
00:34:28,967 --> 00:34:31,734
<i>Ved denne oldtidspyramiden</i>

475
00:34:31,800 --> 00:34:34,266
<i>skal de om få timer bli vitne til</i>

476
00:34:34,333 --> 00:34:40,333
<i>den mest spektakulære effekten</i>
<i>som noen gang er skapt av jevndøgnssola.</i>

477
00:34:40,567 --> 00:34:44,400
Dette er ingen vanlig oppstilling
mot soloppgang eller solnedgang.

478
00:34:44,467 --> 00:34:47,633
Dette er en komplisert 3D-effekt

479
00:34:47,800 --> 00:34:51,367
som omfatter sollyset
flere timer før den går ned

480
00:34:51,433 --> 00:34:55,233
for å skape et dynamisk skyggespill,

481
00:34:55,300 --> 00:34:57,233
som er unikt for mayafolket.

482
00:34:59,567 --> 00:35:01,200
<i>For 1000 år siden hadde</i>

483
00:35:01,266 --> 00:35:03,900
<i>det vidstrakte mayariket</i>
<i>sitt hovedsete her</i>

484
00:35:03,967 --> 00:35:06,667
<i>på Yucatánhalvøya i Mexico.</i>

485
00:35:06,800 --> 00:35:11,333
<i>Da var sivilisasjonen deres</i>
<i>allerede 3000 år gammel.</i>

486
00:35:11,400 --> 00:35:15,233
<i>Den har blitt et klassisk eksempel</i>
<i>på sofistikert viten,</i>

487
00:35:15,300 --> 00:35:20,066
<i>astronomikunnskaper</i>
<i>og framfor alt storslåtte bygninger.</i>

488
00:35:22,834 --> 00:35:26,934
<i>Denne kalles El Caracol,</i>
<i>som betyr snegle på spansk,</i>

489
00:35:27,066 --> 00:35:30,233
<i>på grunn av den særegne formen.</i>

490
00:35:30,300 --> 00:35:32,967
Den har en kuppel på toppen.

491
00:35:33,033 --> 00:35:37,400
Når man ser på den
med moderne, vestlige øyne,

492
00:35:37,533 --> 00:35:39,300
ser den ut som et observatorium.

493
00:35:40,233 --> 00:35:43,433
Kanskje satt det mennesker der inne

494
00:35:43,500 --> 00:35:47,800
og kikket på sola, månen eller planetene.

495
00:35:47,934 --> 00:35:51,734
<i>Ifølge museumsbestyrer</i>
<i>Marco Antonio Santos Ramirez</i>

496
00:35:51,800 --> 00:35:55,767
<i>hadde El Caracol</i>
<i>sentral betydning for mayaene.</i>

497
00:35:57,166 --> 00:36:00,300
Astronomene satt her inne hele tiden

498
00:36:00,367 --> 00:36:02,433
og ble oppvartet av mange personer

499
00:36:02,500 --> 00:36:04,533
siden de var spesialister.

500
00:36:04,667 --> 00:36:07,066
I flere århundrer

501
00:36:07,133 --> 00:36:09,834
ble det gjort nedtegnelser

502
00:36:09,900 --> 00:36:12,734
av alle astronomiske fenomener.

503
00:36:12,867 --> 00:36:15,834
Astronomiske observasjoner og kunnskap

504
00:36:15,900 --> 00:36:20,200
var forbeholdt en bestemt elite.

505
00:36:20,266 --> 00:36:23,900
På den måten klarte mayaene
å beholde makten.

506
00:36:23,967 --> 00:36:26,567
De beholdt makten gjennom kunnskap

507
00:36:26,633 --> 00:36:29,000
om hvordan himmelen fungerte.

508
00:36:30,400 --> 00:36:33,166
<i>Da Chichén Itzá ble bygd,</i>

509
00:36:33,300 --> 00:36:37,166
<i>visste maya-astronomene allerede</i>
<i>nøyaktig hvordan sola,</i>

510
00:36:37,233 --> 00:36:39,667
<i>månen og planetene bevegde seg.</i>

511
00:36:39,800 --> 00:36:42,834
<i>El Caracol er ikke et observatorium,</i>

512
00:36:42,900 --> 00:36:45,667
<i>men snarere en kalender bygd av stein.</i>

513
00:36:45,734 --> 00:36:49,800
<i>Spaltene i veggene</i>
<i>var bevisst plassert for å vise</i>

514
00:36:49,867 --> 00:36:53,900
<i>solas gang på bestemte, viktige dager.</i>

515
00:36:54,033 --> 00:36:59,967
<i>Et par spalter viser en bestemt</i>
<i>solnedgang, på jevndøgn eller solverv.</i>

516
00:37:00,467 --> 00:37:06,066
Denne oppstillingen
ble brukt for å fastslå

517
00:37:06,166 --> 00:37:08,367
hvilken tid på året det var.

518
00:37:08,500 --> 00:37:10,500
<i>Marcos kolleger har tatt bilder</i>

519
00:37:10,567 --> 00:37:13,233
<i>av effektene i løpet av året</i>

520
00:37:13,333 --> 00:37:16,333
<i>og rekonstruert de detaljerte kunnskapene</i>

521
00:37:16,400 --> 00:37:19,233
<i>mayaene opparbeidet seg</i>
<i>i løpet av århundrer.</i>

522
00:37:21,800 --> 00:37:25,033
Se hvordan sola kommer inn
gjennom disse dørene

523
00:37:25,100 --> 00:37:29,000
for å registrere disse lyslinjene.

524
00:37:29,066 --> 00:37:35,500
De markerer de bestemte tidspunktene
de ville registrere.

525
00:37:36,767 --> 00:37:39,000
Det ser kanskje enkelt ut,

526
00:37:39,066 --> 00:37:41,066
siden man bare ser en lyslinje,

527
00:37:41,200 --> 00:37:43,967
men det krevde kunnskap

528
00:37:44,033 --> 00:37:46,500
nedarvet gjennom mange generasjoner.

529
00:37:46,567 --> 00:37:49,233
<i>Mayaene visste at jevndøgn var avgjørende</i>

530
00:37:49,300 --> 00:37:51,400
<i>for at avlingene skulle overleve.</i>

531
00:37:51,533 --> 00:37:54,000
Når det gjelder jevndøgn,

532
00:37:55,166 --> 00:37:59,233
var det et viktig og symbolsk tidspunkt.

533
00:37:59,367 --> 00:38:03,033
For tørketiden var dødens årstid

534
00:38:03,100 --> 00:38:06,166
og regntiden var livets årstid.

535
00:38:06,233 --> 00:38:10,500
Den markerer antageligvis
starten på den ene

536
00:38:10,567 --> 00:38:12,900
og slutten på den andre.

537
00:38:15,467 --> 00:38:17,467
<i>For å garantere at de overlevde</i>

538
00:38:17,533 --> 00:38:22,300
<i>mente mayaene at gudene</i>
<i>måtte blidgjøres ved jevndøgn.</i>

539
00:38:22,367 --> 00:38:27,600
<i>På Chichén Itzá var en av</i>
<i>de mektigste gudene Kukulkan,</i>

540
00:38:27,667 --> 00:38:31,800
<i>en bevinget slange som fløy</i>
<i>i forkant av regnguden Chac,</i>

541
00:38:31,867 --> 00:38:33,633
<i>og bebudet regntiden ved å piske opp</i>

542
00:38:33,867 --> 00:38:38,100
<i>vinden og feie jorda ren med halen.</i>

543
00:38:39,834 --> 00:38:46,533
<i>Mayaene bygde pyramiden i hans navn</i>
<i>og hugde ut hodet hans på fasaden.</i>

544
00:38:47,467 --> 00:38:49,867
Kukulkan er en skapergud.

545
00:38:49,934 --> 00:38:55,333
Han skapte tiden, universet,
mennesker, mais og ild.

546
00:38:55,467 --> 00:38:58,900
Det er som en gjenfødsel.

547
00:38:59,033 --> 00:39:03,333
En kamp mellom de to kreftene:
livet og døden.

548
00:39:04,166 --> 00:39:07,233
<i>På jevndøgn ble Kukulkan hedret</i>

549
00:39:07,300 --> 00:39:09,500
<i>med et spektakulært lysshow.</i>

550
00:39:15,300 --> 00:39:19,200
<i>På jevndøgn venter turister i Chichén Itzá</i>

551
00:39:19,266 --> 00:39:21,333
<i>på det spektakulære øyeblikket</i>

552
00:39:21,467 --> 00:39:24,800
<i>som markerer starten på den nye årstiden.</i>

553
00:39:24,867 --> 00:39:26,300
Kukulkan!

554
00:39:27,200 --> 00:39:31,867
<i>Nå er det få minutter igjen,</i>
<i>og spenningen stiger.</i>

555
00:39:32,567 --> 00:39:35,400
<i>Skyer truer med å spolere</i>
<i>det viktige øyeblikket.</i>

556
00:39:36,800 --> 00:39:42,433
<i>Forsamlingen ber om at de skal få se</i>
<i>mayafolkets religiøse kraft utfolde seg.</i>

557
00:39:42,500 --> 00:39:46,266
Å skape denne effekten
er svært komplisert,

558
00:39:46,400 --> 00:39:50,800
men likevel klarte de det
for nesten 1000 år siden

559
00:39:50,867 --> 00:39:54,967
uten moderne matematikk
eller datateknologi.

560
00:40:01,233 --> 00:40:06,967
Alle står rundt Kukulkan-pyramiden
og venter på dette øyeblikket.

561
00:40:07,900 --> 00:40:09,667
<i>Pyramidens særpreg</i>

562
00:40:09,800 --> 00:40:13,200
<i>er den skrånende kanten</i>
<i>i det nordvestre hjørnet.</i>

563
00:40:13,266 --> 00:40:18,033
<i>Hvert trinn stikker litt ut</i>
<i>i en trekantet bue.</i>

564
00:40:18,166 --> 00:40:21,133
<i>Mayaene skjønte at de ville kaste skygge</i>

565
00:40:21,200 --> 00:40:23,300
<i>på trappa ved siden av,</i>

566
00:40:23,367 --> 00:40:26,600
<i>og de kunne bruke dem</i>
<i>til å trylle fram illusjonen sin.</i>

567
00:40:27,867 --> 00:40:32,600
Det er dette vi er kommet for å se.

568
00:40:32,667 --> 00:40:37,200
Lysformasjonen og skyggetrekantene.

569
00:40:37,333 --> 00:40:40,433
<i>Hele effekten vil utspille seg</i>
<i>i tre dimensjoner.</i>

570
00:40:40,500 --> 00:40:44,000
<i>Sola beveger seg i en bue over himmelen.</i>

571
00:40:44,066 --> 00:40:47,233
<i>Kanten skråner nedover og til siden,</i>

572
00:40:47,367 --> 00:40:51,233
<i>og trappa er en jevn flate</i>
<i>i en annen vinkel.</i>

573
00:40:51,300 --> 00:40:56,000
<i>Så maya-arkitektene måtte løse</i>
<i>et svært innviklet problem.</i>

574
00:40:56,133 --> 00:40:58,333
Dette må ha krevd utrolige ferdigheter.

575
00:40:58,400 --> 00:41:03,667
Det de må ha gjort,
er å skape en småskala 3D-modell

576
00:41:03,734 --> 00:41:07,033
i tre eller leire.

577
00:41:07,100 --> 00:41:12,367
Så har de dratt dit
og brukt sollyset ved jevndøgn

578
00:41:12,433 --> 00:41:16,567
for å lyse på modellen
og prøve seg fram

579
00:41:16,633 --> 00:41:20,333
til de fant effekten de var ute etter.

580
00:41:21,667 --> 00:41:24,867
<i>Den grunnleggende skyggen</i>
<i>var trekanter på linje,</i>

581
00:41:24,934 --> 00:41:28,533
<i>men hvis mayaene endret formen</i>
<i>på den skrånende kanten,</i>

582
00:41:28,600 --> 00:41:30,867
<i>ville det endre formen på skyggen.</i>

583
00:41:32,000 --> 00:41:35,567
<i>De kunne ha brukt modellen sin</i>
<i>til å få effekten de ønsket.</i>

584
00:41:40,433 --> 00:41:43,800
<i>Snart er tiden inne</i>
<i>for jevndøgnets store øyeblikk.</i>

585
00:41:43,934 --> 00:41:48,900
Når sola går ned i vest,

586
00:41:48,967 --> 00:41:52,133
begynner lys- og skyggetrekantene
å ta form.

587
00:41:55,433 --> 00:41:58,467
<i>Vi kan ikke være sikre på</i>
<i>hvilken effekt det må ha hatt</i>

588
00:41:58,533 --> 00:42:00,333
<i>på mayaene som så på.</i>

589
00:42:02,734 --> 00:42:07,500
<i>De må ha blitt delvis forbløffet</i>
<i>og delvis fylt av skrekk.</i>

590
00:42:08,133 --> 00:42:13,066
Rundt dette tidspunktet
begynner den å tre fram.

591
00:42:23,934 --> 00:42:28,433
<i>Kukulkan i egen høye person</i>
<i>hadde vist seg på jorda.</i>

592
00:42:28,500 --> 00:42:32,300
<i>Det er ikke skyggene</i>
<i>som teller, men lyset.</i>

593
00:42:32,367 --> 00:42:35,133
<i>Det strålende omrisset</i>
<i>av en slangekropp</i>

594
00:42:35,266 --> 00:42:40,667
<i>som snor seg ned trappa</i>
<i>og møter hodet sitt ved foten.</i>

595
00:42:40,800 --> 00:42:43,934
Dette har de kommet for å se:
Kukulkan som stiger ned

596
00:42:44,000 --> 00:42:46,767
og befrukter moder jord.

597
00:42:47,767 --> 00:42:52,367
<i>For mayaene var dette</i>
<i>det ultimate uttrykket for jevndøgn.</i>

598
00:42:52,433 --> 00:42:54,433
<i>Kukulkan hadde kommet ned til jorda</i>

599
00:42:54,500 --> 00:42:59,467
<i>for å fordrive tørketiden</i>
<i>og bringe regn og nytt liv.</i>

600
00:43:04,734 --> 00:43:07,767
Det er utrolig å se forfedrenes

601
00:43:07,834 --> 00:43:11,333
kunnskaper komme til syne slik.

602
00:43:12,467 --> 00:43:15,367
I det moderne samfunnet har vi mistet

603
00:43:15,433 --> 00:43:16,934
kontakten med omgivelsene,

604
00:43:17,000 --> 00:43:19,066
deriblant med himmelen.

605
00:43:19,200 --> 00:43:21,867
Vi har mistet tilknytningen
til jevndøgnene,

606
00:43:21,934 --> 00:43:25,033
som er den faktiske overgangen

607
00:43:25,100 --> 00:43:27,700
mellom det varme halvåret og det kalde.

608
00:43:32,400 --> 00:43:33,834
<i>Når den forlater Mexico,</i>

609
00:43:33,900 --> 00:43:36,433
<i>går sola over Stillehavet</i>

610
00:43:36,500 --> 00:43:39,734
<i>og avslutter jevndøgnsferden.</i>

611
00:43:39,800 --> 00:43:42,600
<i>For lengst glemte sivilisasjoner,</i>

612
00:43:42,667 --> 00:43:44,667
<i>ukjente for hverandre,</i>

613
00:43:44,734 --> 00:43:47,200
<i>feiret denne dagen.</i>

614
00:43:47,266 --> 00:43:51,300
<i>For oldtidsfolkene</i>
<i>var sola den som ga liv.</i>

615
00:43:51,367 --> 00:43:54,367
<i>Først måtte de forstå dens ferd,</i>

616
00:43:54,433 --> 00:43:59,100
<i>så ville de utnytte dens kraft,</i>
<i>og utviklet den første kunnskapen</i>

617
00:43:59,166 --> 00:44:02,800
<i>om astronomi og byggekunst</i>
<i>for å klare det.</i>

618
00:44:02,867 --> 00:44:04,500
<i>I jakten på jevndøgnet skapte</i>

619
00:44:04,567 --> 00:44:08,000
<i>oldtidens astronomer kosmisk magi.</i>

620
00:44:08,066 --> 00:44:10,066
Tekst: Håkon J. Wikeland



