1
00:00:02,000 --> 00:00:07,000
Downloaded from
YTS.MX

2
00:00:06,840 --> 00:00:11,880
Vi mennesker vet at vi skal dø,
men vi tror aldri at det skal skje i dag.

3
00:00:08,000 --> 00:00:13,000
Official YIFY movies site:
YTS.MX

4
00:00:14,720 --> 00:00:19,840
Vi forventer en morgendag,
en neste måned og et neste år.

5
00:00:19,920 --> 00:00:24,560
Plutselig var ikke det
en rimelig antakelse lenger.

6
00:00:27,560 --> 00:00:31,560
Sully sa: "Dette er kapteinen.
Spenn imot før sammenstøtet."

7
00:00:33,640 --> 00:00:38,520
Få hører de ordene
og kan snakke om det etterpå.

8
00:00:40,120 --> 00:00:42,280
Jeg sa: "Får jeg holde barnet ditt?"

9
00:00:47,920 --> 00:00:52,720
Jeg skrek: "Fortsett. Ikke stans.
Dere må forlate flyet."

10
00:00:55,920 --> 00:01:00,360
Man tenker: "Dette skjer virkelig.
Jeg er i ferd med å dø."

11
00:01:19,920 --> 00:01:22,680
Jeg står på en elvebredd.

12
00:01:27,040 --> 00:01:32,960
Ved siden meg av står en mann jeg
ikke kjenner. Vi ser et fly lette.

13
00:01:35,920 --> 00:01:38,120
Motorene avgir røyk.

14
00:01:39,960 --> 00:01:44,560
Jeg spør: "Hva skjer?"
Han svarer: "Jeg vet ikke."

15
00:01:46,520 --> 00:01:52,520
Flyet forsvinner bak horisonten,
og plutselig dukker en røyksky opp.

16
00:01:57,600 --> 00:01:58,760
Jeg ble redd og våknet.

17
00:02:01,480 --> 00:02:07,000
Jeg skulle fly den ettermiddagen,
men fortsatte å tenke på den drømmen.

18
00:02:07,080 --> 00:02:10,560
Jeg tenkte:
"Jeg burde ikke gjøre dette."

19
00:02:11,960 --> 00:02:14,960
Ved utgangen
ville de ha boardingpasset mitt.

20
00:02:21,760 --> 00:02:26,760
Jeg kunne ikke gjøre det.
Drømmen skremte meg for mye.

21
00:02:28,640 --> 00:02:32,560
Jeg snudde og gikk,
satte meg i bilen og kjørte hjem.

22
00:02:35,320 --> 00:02:37,600
Jeg så på tv den kvelden.

23
00:02:37,680 --> 00:02:42,280
Jeg var sikker på at nyhetene ville
si at noe hadde skjedd.

24
00:02:44,360 --> 00:02:49,240
Det gjorde de ikke. Jeg overbeviste
meg selv om at jeg bare var dum.

25
00:02:50,040 --> 00:02:56,040
Den 15. januar gikk jeg ut og bega
meg til La Guardia-flyplassen.

26
00:02:58,880 --> 00:03:04,800
Jeg drar til New York hver måned
og alltid med 17-flyet.

27
00:03:07,480 --> 00:03:11,160
Den dagen
ville jeg ta et tidligere fly.

28
00:03:12,000 --> 00:03:17,040
Men jeg glemte helt
at jeg hadde booket 14.45-flyet.

29
00:03:17,400 --> 00:03:23,680
En kollega sa: "Kommer du ikke for
sent? Skal ikke du til flyplassen?"

30
00:03:25,920 --> 00:03:29,480
Jeg grep veskene mine,
hoppet inn i drosjen og sa:

31
00:03:29,560 --> 00:03:33,200
"Jeg må være på flyplassen
om 20 minutter."

32
00:03:33,280 --> 00:03:36,120
"Få meg dit,
men ikke ta livet av oss."

33
00:03:41,280 --> 00:03:46,840
Januar 2009 var en av USAs
verste, økonomiske perioder.

34
00:03:46,920 --> 00:03:49,720
Alle hadde det vanskelig.

35
00:03:49,800 --> 00:03:54,040
Vi var bekymret for landets fremtid.

36
00:03:55,160 --> 00:03:59,400
Jeg var bekymret for om jeg kom hjem
på grunn av været.

37
00:03:59,480 --> 00:04:01,960
At flyavgangen skulle bli innstilt.

38
00:04:03,320 --> 00:04:05,600
-Beklager.
-Ingen årsak.

39
00:04:06,400 --> 00:04:12,360
Vi var usikre på
hvilke seter de ville gi oss.

40
00:04:12,440 --> 00:04:17,600
Vi måtte få sitte sammen
på turen til Charlotte.

41
00:04:21,560 --> 00:04:23,240
Det er fortsatt kaldt ute.

42
00:04:24,080 --> 00:04:27,440
Jeg skulle fly ned til Charlotte.

43
00:04:27,520 --> 00:04:34,160
Skyene og snøen hadde drevet østover,
og New York badet i sol.

44
00:04:34,240 --> 00:04:37,040
Jeg hadde aldri fløyet med Sully.

45
00:04:37,120 --> 00:04:41,160
Han hadde jobbet i selskapet i 20 år
og jeg i 24.

46
00:04:41,240 --> 00:04:47,080
Jeg hadde ikke engang truffet Sully.
Det var tydelig at han var proff.

47
00:04:48,000 --> 00:04:49,120
Han utstrålte det.

48
00:04:50,440 --> 00:04:54,720
Det var først da vi kom om bord
at vi så at vi ikke fikk sitte sammen.

49
00:04:54,800 --> 00:04:59,560
Tess hadde Damien på fanget på 19E.

50
00:04:59,640 --> 00:05:06,400
Jeg hadde 23B og Sophia 23E.
Til høyre, på den andre siden av gangen.

51
00:05:08,840 --> 00:05:12,800
Jeg syntes
at jeg som mor hadde rett til-

52
00:05:12,880 --> 00:05:17,600
-å sitte sammen med barnet mitt
og ektemannen min.

53
00:05:19,360 --> 00:05:25,360
Jeg var fast bestemt på
å få bytte plass.

54
00:05:25,440 --> 00:05:29,400
Vi må få bytte plass.
Datteren min sitter alene.

55
00:05:29,480 --> 00:05:34,600
-Dere får bytte når vi er i lufta
-Hun er fire år gammel.

56
00:05:35,800 --> 00:05:39,120
-Hun kan bytte med meg.
-Takk.

57
00:05:39,200 --> 00:05:41,520
Det var snilt gjort,-

58
00:05:41,600 --> 00:05:47,720
-og igjen avgjørende for
at hun overlevde den dagen.

59
00:05:49,280 --> 00:05:52,360
Barnets mor virket stresset.

60
00:05:52,440 --> 00:05:57,680
Jeg ba henne sette seg,
så vi kunne lette. Spenne beltet osv.

61
00:05:57,760 --> 00:06:03,560
Det er normalt. Det skjer stadig.
Det var bare én familie om bord.

62
00:06:05,600 --> 00:06:09,400
Det begynte å føles ubehagelig.

63
00:06:10,720 --> 00:06:16,000
På et tidspunkt reiste jeg meg
og ville komme meg av flyet.

64
00:06:19,200 --> 00:06:23,400
Unnskyld, jeg må komme meg av flyet.
Unnskyld.

65
00:06:25,080 --> 00:06:29,400
Flyvertinnen sa:
"Sett Dem. Sett Dem nå."

66
00:06:31,640 --> 00:06:34,480
Jeg satte meg.

67
00:06:34,560 --> 00:06:40,800
Sidemannen var svært snill
og fikk roet meg ned.

68
00:06:42,200 --> 00:06:46,160
Kan jeg hjelpe Dem?
Jeg er fembarnsfar.

69
00:06:48,200 --> 00:06:51,400
Han hadde et amerikansk flagg
på jakkeslaget,-

70
00:06:51,480 --> 00:06:56,760
-var velbarbert og pen på håret
og hadde full kontroll.

71
00:06:56,840 --> 00:07:01,320
Det går bra nå.
Takk for at De spør.

72
00:07:05,640 --> 00:07:10,480
<i>Cactus 1549 Taxi Foxtrot Bravo</i>
<i>Hotel Echo, vent i tre minutter-</i>

73
00:07:10,560 --> 00:07:12,480
<i>-på avgang til Charlotte.</i>

74
00:07:13,880 --> 00:07:17,240
Jeg skulle jobbe
15 til 23 den dagen.

75
00:07:18,080 --> 00:07:24,040
Jeg ble brifet om situasjonen
og dagens frekvenser.

76
00:07:24,120 --> 00:07:25,880
Jeg overtok derfra.

77
00:07:26,640 --> 00:07:30,200
Cactus 1549, ta rullebane 4.

78
00:07:30,280 --> 00:07:34,520
-Du kan lette.
-Cactus 1549 er klar til å lette.

79
00:07:34,600 --> 00:07:38,000
Sully plasserte flyet i posisjon og sa:

80
00:07:38,080 --> 00:07:40,640
-Flyet er ditt.
-Mitt.

81
00:07:40,720 --> 00:07:42,960
Vi begynte
å akselerere langs rullebanen.

82
00:07:45,920 --> 00:07:50,440
Sully kommer
med de vanlige beskjedene.

83
00:07:50,520 --> 00:07:54,400
Jeg drar i spaken,
og vi legger rullebanen bak oss.

84
00:08:03,280 --> 00:08:08,280
Jeg har lest informasjon
om når fly styrter.

85
00:08:08,360 --> 00:08:12,120
Det skjer oftest
i løpet av de første 90 sekundene.

86
00:08:12,200 --> 00:08:17,520
Jeg har som vane å telle ned.
Etterpå føler jeg meg tryggere.

87
00:08:20,240 --> 00:08:25,840
Jeg begynner å telle:
"1001...1002...1003...

88
00:08:28,280 --> 00:08:32,960
Jeg kom til "1080".

89
00:08:33,040 --> 00:08:39,080
"1081...1082...1083..."

90
00:08:40,840 --> 00:08:46,640
Jeg tenkte: "Bra. Vi er nesten der."
Og...

91
00:08:46,720 --> 00:08:48,360
Bang!

92
00:08:49,280 --> 00:08:52,720
Flyet ristet og skaket på seg.

93
00:08:52,800 --> 00:08:55,920
Jeg forsto ikke helt hva det var.

94
00:08:56,000 --> 00:09:01,440
Hva kunne det være når vi var
over 900 meter oppe i lufta?

95
00:09:04,200 --> 00:09:05,560
Det går bra.

96
00:09:09,240 --> 00:09:12,280
Like etter begynte det å lukte.

97
00:09:12,360 --> 00:09:17,160
Jeg tenkte på kortslutning
og sjekket pantryet mitt.

98
00:09:23,120 --> 00:09:26,120
Jeg prøvde å bruke calling-systemet.

99
00:09:30,000 --> 00:09:32,840
Det funket ikke. Det skjer aldri.

100
00:09:37,160 --> 00:09:39,800
Det går bra. Bli sittende.

101
00:09:39,880 --> 00:09:44,400
Da jeg gikk fremover,
holdt jeg hendene mot bagasjehyllene.

102
00:09:44,480 --> 00:09:46,600
Jeg kjente etter varme.

103
00:09:46,680 --> 00:09:48,320
De må sette Dem.

104
00:09:52,560 --> 00:09:56,880
Mannen i nabosetet så ut
gjennom vinduet.

105
00:09:57,280 --> 00:10:03,200
Han så på meg og sa:
"Jeg tror motoren faller av."

106
00:10:03,280 --> 00:10:08,320
Jeg løsnet beltet
og gikk bort til vinduet.

107
00:10:12,160 --> 00:10:16,960
Jeg sa: "God og dårlig nyhet.
Den gode: Den faller ikke av."

108
00:10:17,040 --> 00:10:18,840
"Den dårlige: Den går ikke."

109
00:10:30,040 --> 00:10:34,800
Jeg er vant til å reise
og tilbringer mye tid i lufta.

110
00:10:35,360 --> 00:10:40,160
Jeg hadde aldri hørt om noe lignende.
Jeg så ut gjennom vinduet.

111
00:10:40,240 --> 00:10:43,160
Det fløy gnister ut av motoren.

112
00:10:47,600 --> 00:10:51,360
Plutselig stanset den.

113
00:10:51,440 --> 00:10:56,920
Det ble helt stille.
Man kunne ha hørt en knappenål falle.

114
00:10:59,080 --> 00:11:01,640
900 meter oppe så jeg ut.

115
00:11:01,720 --> 00:11:06,200
Til høyre over oss
så jeg en fugleformasjon.

116
00:11:09,960 --> 00:11:15,360
Jeg fikk sjokk. De var for nær
til at jeg kunne manøvrere rundt dem.

117
00:11:17,480 --> 00:11:22,000
De dukket, og jeg trodde
vi kom til å fly over dem.

118
00:11:25,360 --> 00:11:31,360
Begge motorene mistet drivkraft,
og flyet saktnet farten.

119
00:11:31,440 --> 00:11:34,360
Hastigheten bare sank.

120
00:11:35,440 --> 00:11:37,800
Da kom det virkelige sjokket.

121
00:11:38,440 --> 00:11:42,920
Hodet føltes oppblåst,
og jeg så verden i en tåke.

122
00:11:45,480 --> 00:11:48,920
Sully ble oppildnet til handling.

123
00:11:50,960 --> 00:11:54,400
Han slo på nødkraften.

124
00:11:54,480 --> 00:11:59,560
Han overtok flygingen
og sa: "Flyet er mitt."

125
00:11:59,640 --> 00:12:03,480
Han senket nesa
for oppnå en glidebane.

126
00:12:04,880 --> 00:12:08,400
Det går bare
hvis man bytter høyde mot hastighet.

127
00:12:11,760 --> 00:12:13,520
Herregud!

128
00:12:14,800 --> 00:12:18,160
Jeg trodde
vi skulle gå rett i bakken.

129
00:12:20,120 --> 00:12:21,360
Jeg tenkte:

130
00:12:22,720 --> 00:12:27,200
"Jeg må ringe mannen min, David.
Vi kommer trolig til å dø."

131
00:12:29,000 --> 00:12:30,880
Jeg vasket bilen.

132
00:12:30,960 --> 00:12:35,640
Hun virket redd.
Det var problemer med flyet

133
00:12:37,880 --> 00:12:39,840
Det går nok bra.

134
00:12:39,920 --> 00:12:45,920
Jeg sa: "Vi styrter.
Vi lettet, og så fløy vi inn i noe."

135
00:12:47,240 --> 00:12:51,200
-Det brenner.
-Vent, sa du brenner?

136
00:12:51,280 --> 00:12:54,400
Jeg forsto da
at det ikke var flyskrekk.

137
00:12:54,480 --> 00:12:59,360
Det var en nødsituasjon
vi ikke kunne kontrollere.

138
00:12:59,440 --> 00:13:04,320
Jeg prøvde å roe henne ned
og finne ut fakta.

139
00:13:04,400 --> 00:13:08,440
Eileen, hører du meg? Eileen.

140
00:13:09,160 --> 00:13:11,000
Men samtalen ble brutt.

141
00:13:15,080 --> 00:13:20,880
Dagen før ventet kona og jeg på
beskjed om hun hadde brystkreft.

142
00:13:22,280 --> 00:13:27,360
Det var uhyre stressende
å vente på prøveresultatene.

143
00:13:27,440 --> 00:13:33,320
Jeg ba og sa:
"Gud, skal du ta noen, så ta meg."

144
00:13:34,760 --> 00:13:37,400
Og så kom telefonen.

145
00:13:42,440 --> 00:13:44,800
Kona var gudskjelov frisk.

146
00:13:44,880 --> 00:13:47,240
Jeg elsker deg. Ha det.

147
00:14:00,680 --> 00:14:06,680
Jeg avtalte med Gud at han skulle ta
meg i stedet, så jeg var fornøyd.

148
00:14:07,640 --> 00:14:11,400
Startmotorvelgere.
Drivstoffkontrollbrytere.

149
00:14:11,480 --> 00:14:14,920
Det var jobben min
å prøve å starte motorene igjen.

150
00:14:15,000 --> 00:14:21,280
Man hørte tenningsklikk i høre-
telefonene fordi det var så stille.

151
00:14:21,360 --> 00:14:22,640
Alternativ kraft.

152
00:14:25,000 --> 00:14:29,960
Jeg innså
at de aldri kom til å gå igjen.

153
00:14:30,040 --> 00:14:32,000
De var helt ødelagt.

154
00:14:32,080 --> 00:14:37,400
Jeg visste at vi måtte lande et sted.

155
00:14:37,480 --> 00:14:42,360
Alt vi så var veier,
hus og skyskrapere.

156
00:14:42,440 --> 00:14:47,000
New York City har
ingen åpne flater å lande på.

157
00:14:48,280 --> 00:14:52,360
<i>Cactus 1549,</i>
<i>sving til venstre ved 270.</i>

158
00:14:52,440 --> 00:14:56,720
Jeg ville få dem til
å svinge vestover.

159
00:14:56,800 --> 00:15:00,280
Cactus 1549.
Sving til venstre ved 270.

160
00:15:00,360 --> 00:15:06,720
Jeg avbrøt ham. Først senere
hørte jeg resten av meldingen.

161
00:15:06,800 --> 00:15:11,000
<i>Cactus 1549 har truffet fugler,</i>
<i>motorene er slått ut.</i>

162
00:15:14,840 --> 00:15:20,680
Jeg følte pulsen stige.
Hjertet hamret i brystet.

163
00:15:22,760 --> 00:15:26,240
Flygelederen nevnte LaGuardia.

164
00:15:26,320 --> 00:15:31,880
Den lå for langt unna.
Vi lå for lavt til å kunne glidefly dit.

165
00:15:31,960 --> 00:15:37,360
-<i>Cactus 1549, bane 31 er åpen.</i>
-Umulig.

166
00:15:39,880 --> 00:15:45,000
Flygelederen gjorde oss oppmerksom på
flyplassen Teterboro i New Jersey.

167
00:15:45,080 --> 00:15:49,800
<i>Til høyre har dere Teterboro.</i>
<i>Vil dere prøve å fly dit?</i>

168
00:15:52,920 --> 00:15:57,120
Jeg ble bekymret
da Sully ikke svarte straks.

169
00:15:57,200 --> 00:16:01,560
Jeg skulle til å si: "Går ikke det?"
Da sa han:

170
00:16:01,640 --> 00:16:04,400
Umulig. Det blir Hudson-elva.

171
00:16:06,360 --> 00:16:10,200
Det ble uhyggelig stille.

172
00:16:10,280 --> 00:16:14,680
Folk lurer på
om det er ment på alvor.

173
00:16:17,640 --> 00:16:21,920
Vi fikk en mengde
advarsler og signaler.

174
00:16:22,000 --> 00:16:25,440
En metallisk stemme sa: "Flytrafikk".

175
00:16:27,040 --> 00:16:31,360
Alarm om for lav hastighet
og for lave vingeklaffer lød.

176
00:16:31,440 --> 00:16:34,920
En alarmklokke lød hele tiden.

177
00:16:38,440 --> 00:16:42,200
Sully var åndsnærværende nok til å si:

178
00:16:42,280 --> 00:16:45,400
"Spenn imot før sammenstøtet."

179
00:16:47,360 --> 00:16:51,640
-<i>Spenn imot før sammenstøtet.</i>
-Det var alt jeg hørte.

180
00:16:51,720 --> 00:16:56,600
Det var da jeg innså
at vi kom til å styrte.

181
00:16:56,680 --> 00:17:00,840
Man vet ikke
om vi kommer til å lande normalt-

182
00:17:00,920 --> 00:17:05,480
-eller gå i bakken, rulle rundt
og ende i millioner av biter.

183
00:17:05,560 --> 00:17:09,280
Jeg strammet Sophias belte
så hardt jeg kunne.

184
00:17:09,360 --> 00:17:15,320
Jeg lå over henne
for å beskytte henne ved nedslaget.

185
00:17:15,400 --> 00:17:19,120
Det gjør man instinktivt.

186
00:17:25,760 --> 00:17:27,240
Unnskyld meg, frøken...

187
00:17:28,080 --> 00:17:32,800
Setenaboen spurte
om han fikk beskytte sønnen min.

188
00:17:32,880 --> 00:17:38,920
Jeg tenkte at han har større sjanse
til å overleve i sterkere mannsarmer.

189
00:17:39,000 --> 00:17:43,160
Han klarer seg.
Vi er i trygge hender.

190
00:17:44,920 --> 00:17:50,920
Ordene som kom ut av munnen min,
var helt andre enn dem jeg hadde i hodet.

191
00:17:51,600 --> 00:17:54,840
Jeg skulle ikke engang vært
med flyet den dagen.

192
00:17:57,200 --> 00:18:02,320
Jeg var i New York og bygde
Giants og Jets nye fotballstadion.

193
00:18:03,280 --> 00:18:05,520
Møtet sluttet tidlig.

194
00:18:07,440 --> 00:18:13,200
Jeg dro til LaGuardia
så fort jeg kunne og sa ved disken:

195
00:18:13,280 --> 00:18:15,000
"Er det plass på flyet?"

196
00:18:16,200 --> 00:18:21,640
Det var kanskje skjebnen, men
jeg fikk det siste setet på flyet.

197
00:18:23,720 --> 00:18:27,200
<i>Dette er kapteinen.</i>
<i>Spenn imot før sammenstøtet.</i>

198
00:18:27,280 --> 00:18:33,040
Få hører de ordene
og kan snakke om det etterpå.

199
00:18:33,680 --> 00:18:38,760
Det var som om noen høflig sa
at man snart skulle dø.

200
00:18:39,520 --> 00:18:43,320
Jeg skal rope til folk
at de skal beskytte seg.

201
00:18:43,920 --> 00:18:49,760
Ned med hodene og bli nede...

202
00:18:49,840 --> 00:18:55,160
Jeg godtok da
at jeg skulle dø der.

203
00:18:55,680 --> 00:19:01,680
Det var alt. En utrolig sørgmodighet
overveldet meg.

204
00:19:01,760 --> 00:19:05,800
Noe jeg aldri mer ønsker å føle.

205
00:19:07,360 --> 00:19:12,320
Samtalen ble avbrutt to ganger.
Tredje gang sa kapteinen:

206
00:19:12,400 --> 00:19:15,040
"Spenn imot før sammenstøtet."

207
00:19:16,320 --> 00:19:22,320
Jeg sa: "Herregud, vi styrter."
Så tok jeg farvel.

208
00:19:24,360 --> 00:19:29,040
Det endelige i det hun sa
og at jeg sa at jeg elsket henne.

209
00:19:29,120 --> 00:19:34,320
At hun ba meg ta meg av alle.
Det var et stort sjokk.

210
00:19:36,320 --> 00:19:41,120
<i>Han er 2,4 kilometer fra</i>
<i>Lincoln-tunnelen i 270 meters høyde.</i>

211
00:19:41,200 --> 00:19:46,600
<i>-Vi ser ham, han flyr lavt.</i>
<i>-Flyr han fortsatt?</i>

212
00:19:46,680 --> 00:19:49,080
<i>-Ja.</i>
<i>-En ulykke kan skje.</i>

213
00:19:49,160 --> 00:19:52,400
Vi så flyet synke stadig lavere
over Hudson-elva.

214
00:19:54,840 --> 00:20:00,120
Jeg måtte da si ordene
ingen flygeleder har lyst til å si.

215
00:20:00,200 --> 00:20:06,920
"Ingen radarkontakt." Det er det
siste man sier før flyet styrter.

216
00:20:07,000 --> 00:20:10,640
Cactus 1549. Ingen radarkontakt.

217
00:20:11,600 --> 00:20:16,000
<i>Han er i 270 meters høyde</i>
<i>på tvers av Hudson-elva.</i>

218
00:20:16,080 --> 00:20:19,440
<i>Han går ned mot Hudson-elva.</i>

219
00:20:19,520 --> 00:20:24,800
Det var en blanding
av vantro og kvalme.

220
00:20:26,280 --> 00:20:32,960
Jeg trodde jeg var innblandet i
den verste flyulykken i moderne tid.

221
00:20:33,040 --> 00:20:37,440
<i>4718. Han sa</i>
<i>at han ville lande i Hudson-elva.</i>

222
00:20:44,760 --> 00:20:49,120
Jeg så ut
og så George Washington-brua.

223
00:20:52,760 --> 00:20:57,680
Vi gikk så vidt klar av brua.
Og deretter...

224
00:20:58,680 --> 00:21:03,520
...økte flyet farten.
Vi gikk ned raskere.

225
00:21:03,600 --> 00:21:06,880
Raskere og raskere.

226
00:21:08,600 --> 00:21:14,000
Jeg visste at mirakler ikke fantes,
og at min tid nå var ute.

227
00:21:16,880 --> 00:21:18,920
Jeg tenkte på datteren min.

228
00:21:21,360 --> 00:21:27,480
Vi var lavere enn skyskraperne.
Jeg forsto at vi skulle ned i vannet.

229
00:21:29,280 --> 00:21:34,400
Jeg tenkte: "Flyet går i stykker.
Det blir grusomt, men jeg overlever."

230
00:21:35,800 --> 00:21:40,040
Jeg forberedte meg på å ta meg ut.

231
00:21:40,800 --> 00:21:46,920
Hvilken dør tar jeg? Det kan brenne,
det er metall overalt.

232
00:21:47,000 --> 00:21:52,160
Jeg tenkte på alt jeg måtte
gjøre under vann og i mørke.

233
00:21:52,240 --> 00:21:54,200
Spenn imot, spenn imot.

234
00:21:56,000 --> 00:22:00,360
Jeg grep setet foran meg.
bøyde hodet og holdt meg fast.

235
00:22:00,440 --> 00:22:05,760
Like før vi traff vannet, sa Sully:
"Har du noen annen idé?"

236
00:22:05,840 --> 00:22:08,720
Jeg sa: "Faktisk ikke."

237
00:22:18,360 --> 00:22:22,560
Jeg så ut av vinduet
og så vannet nærme seg raskt.

238
00:22:24,880 --> 00:22:30,840
Jeg satte kneet mot setet foran meg
og holdt ham så nær meg jeg kunne.

239
00:22:31,520 --> 00:22:35,640
Hun lente seg forover,
og så havnet vi i elva.

240
00:22:37,280 --> 00:22:39,520
Nedslaget var enormt.

241
00:22:44,880 --> 00:22:49,240
Jeg tenkte: "Gi meg styrke nok
til ikke å slippe barnet."

242
00:23:01,840 --> 00:23:05,720
Og så... Ingenting.

243
00:23:10,280 --> 00:23:15,720
Et millisekund senere steg det
kalde elvevannet rundt føttene våre.

244
00:23:17,760 --> 00:23:20,560
Da brøt kaoset ut.

245
00:23:30,680 --> 00:23:35,960
Listene rundt vinduene ga etter,
og vannet strømmet inn.

246
00:23:36,040 --> 00:23:39,800
Ikke bare fra kabinens underside,
men også fra vinduene.

247
00:23:40,640 --> 00:23:44,120
Jeg fikk av meg beltet
og grep Sophia.

248
00:23:44,840 --> 00:23:49,280
Hun gråt og forsto ingenting.
Jeg var redd selv.

249
00:23:52,440 --> 00:23:57,800
Alle fikk panikk.
De tenkte ikke klart.

250
00:23:57,880 --> 00:24:03,440
Noen måtte instruere de andre.

251
00:24:04,400 --> 00:24:08,520
Kom igjen, opp! Vi må forover!

252
00:24:08,600 --> 00:24:14,480
Folk tok ting fra bagasjehylla.
Jeg skrek: "Glem bagasjen!"

253
00:24:17,760 --> 00:24:23,560
En mann fortsatte. Jeg sa: "Noen
kommer til å drukne pga det du tar."

254
00:24:24,000 --> 00:24:26,520
Beveg dere! Kom igjen!

255
00:24:26,960 --> 00:24:31,800
Jeg skrek: "Beveg dere!
Ikke stans! Vi må ut av flyet!"

256
00:24:33,520 --> 00:24:35,160
Vi må ut av flyet!

257
00:24:36,960 --> 00:24:40,360
Barnet i armene mine så ut til
å ha det bra.

258
00:24:41,920 --> 00:24:45,200
Tess setter seg opp,
og hun får barnet.

259
00:24:50,760 --> 00:24:52,160
Jeg sa: "Vi må av sted."

260
00:24:58,240 --> 00:25:01,720
Jeg måtte
klatre over setene med Damien.

261
00:25:03,480 --> 00:25:07,800
Jeg kom ikke ut i midtgangen
pga all dyttingen.

262
00:25:07,880 --> 00:25:10,800
Vi kunne lett
ha blitt trampet i hjel.

263
00:25:17,240 --> 00:25:20,440
Til slutt
kom jeg ikke over flere seter.

264
00:25:23,160 --> 00:25:26,800
Alle passerte meg.
Jeg følte meg usynlig.

265
00:25:26,880 --> 00:25:30,040
Det var den sterkestes rett.

266
00:25:32,560 --> 00:25:38,400
Jeg så meg omkring,
og folk klatret over setene.

267
00:25:39,840 --> 00:25:41,360
En kvinne skrek.

268
00:25:42,240 --> 00:25:46,480
Jeg ser en kvinne
med et spedbarn ved brystet.

269
00:25:46,560 --> 00:25:49,000
Hun er vettskremt.

270
00:25:49,560 --> 00:25:53,320
Jeg har aldri sett et sånt blikk.
Skrekk.

271
00:25:58,800 --> 00:26:03,160
Min egoistiske side sa: "Kom deg ut
av flyet. Det står om livet."

272
00:26:03,240 --> 00:26:09,080
Vi gikk langsomt forover.
Jeg snudde meg og så henne skrike.

273
00:26:09,160 --> 00:26:10,600
Kom igjen!

274
00:26:14,120 --> 00:26:15,400
Jeg tenkte:

275
00:26:15,480 --> 00:26:20,920
"Hvis du ikke hjelper henne,
sover du aldri mer."

276
00:26:22,880 --> 00:26:25,760
Flytt dere! Av veien!

277
00:26:25,840 --> 00:26:30,200
Jeg gikk tilbake
og dyttet folk unna.

278
00:26:32,920 --> 00:26:37,920
Folk stengte veien for meg.
Det gjorde meg svært irritert.

279
00:26:40,240 --> 00:26:44,840
Jeg løftet dem opp og sa:
"Kom igjen, bli med meg."

280
00:26:46,640 --> 00:26:50,840
Jeg vraltet langs midtgangen
så godt jeg kunne.

281
00:26:51,680 --> 00:26:54,640
Flytt dere!

282
00:26:56,960 --> 00:26:59,120
Hun besvimte i armene mine.

283
00:26:59,200 --> 00:27:01,440
Frøken...frøken...

284
00:27:03,840 --> 00:27:08,960
Adrenalinet mitt pumpet.
Det bruste fordi jeg var redd.

285
00:27:09,040 --> 00:27:10,880
Jeg var livredd.

286
00:27:10,960 --> 00:27:15,440
Jeg visste
at vi var i umiddelbar fare.

287
00:27:23,800 --> 00:27:26,400
Da ringte telefonen min.

288
00:27:28,480 --> 00:27:34,480
Det var David: "Er dere nede?"
Jeg sa: "Vi er i vannet."

289
00:27:35,440 --> 00:27:40,120
Selv om de var i vannet,
kunne motorene antenne drivstoffet.

290
00:27:40,200 --> 00:27:45,640
Jeg ville få henne ut av flyet:
Hør på meg. Du må ut av flyet.

291
00:27:45,720 --> 00:27:47,400
Jeg kom i bevegelse.

292
00:27:51,720 --> 00:27:57,640
Folk var på vei gjennom døra alt.
Jeg ble drevet som i en kvegflokk.

293
00:27:59,680 --> 00:28:05,280
Utenfor døra var det bare kaos.

294
00:28:10,680 --> 00:28:16,920
Det var iskaldt, flyet sank,
drivstoffet stinket, og det brant.

295
00:28:17,480 --> 00:28:20,040
Jeg ville så langt vekk
som jeg kunne komme.

296
00:28:21,640 --> 00:28:24,560
Det beveget seg bak meg.

297
00:28:26,960 --> 00:28:29,200
Så døde telefonen hennes.

298
00:28:29,280 --> 00:28:30,640
Pokker ta!

299
00:28:36,440 --> 00:28:39,160
Det var som å lande i gjørme.

300
00:28:40,240 --> 00:28:43,040
Det var kaldt og tungt.

301
00:28:44,760 --> 00:28:49,440
Jeg så meg rundt og tenkte:
"Hva gjør jeg? Tilbake på vingen?"

302
00:28:50,480 --> 00:28:55,400
Jeg så noen
som prøvde å svømme mot bredden.

303
00:29:00,040 --> 00:29:02,280
Og jeg så flåten.

304
00:29:07,120 --> 00:29:12,120
Jeg prøvde å få tak i kanten,
men gled av hele tiden.

305
00:29:16,720 --> 00:29:19,960
Til slutt kastet jeg meg over kanten.

306
00:29:22,080 --> 00:29:27,880
Ei jente bak meg flakset
med armer og ben og skrek.

307
00:29:30,720 --> 00:29:33,960
Jeg gled av flåten og ned i vannet.

308
00:29:37,680 --> 00:29:43,360
Adrenalinet pumpet for fullt,
men vannet var farlig kaldt.

309
00:29:43,440 --> 00:29:46,200
Jeg følte ikke
armer og ben så godt lenger.

310
00:29:48,080 --> 00:29:51,840
Noe måtte endres raskt,
ellers ville vi drukne.

311
00:29:57,360 --> 00:29:58,680
Fortsett!

312
00:29:59,480 --> 00:30:05,720
Vi nådde utgangen og noen sa:
"Herregud, et barn!" og grep barnet.

313
00:30:05,800 --> 00:30:07,800
Har du barnet?

314
00:30:08,520 --> 00:30:11,600
Så var hun borte
for resten av turen.

315
00:30:17,040 --> 00:30:21,320
Folk sto skulder ved skulder.
Det var kaotisk.

316
00:30:22,920 --> 00:30:28,720
Vi måtte skaffe mer plass, og det var
bare flåten ved siden av vingen.

317
00:30:28,800 --> 00:30:29,960
Gi meg hånda.

318
00:30:31,240 --> 00:30:34,240
Den ligger under flyvingen.

319
00:30:37,080 --> 00:30:41,360
Vi snudde den,
og jeg hoppet fra vingen.

320
00:30:43,280 --> 00:30:45,280
Jeg dro meg opp bak.

321
00:30:46,600 --> 00:30:51,000
Jeg tynget den ned,
og folk krøp om bord.

322
00:30:52,280 --> 00:30:57,760
Det eneste jeg tenkte på da, var:
"Flyet synker snart."

323
00:30:58,320 --> 00:31:04,280
"Er alle ute? Hvor mange er døde?
Hva er igjen om bord på flyet?"

324
00:31:04,800 --> 00:31:06,360
Herregud!

325
00:31:10,440 --> 00:31:14,560
Vi mennesker vet at vi skal dø.

326
00:31:14,640 --> 00:31:18,160
Vi vet at ingen overlever,

327
00:31:18,760 --> 00:31:21,440
men vi tror aldri at det skal skje i dag.

328
00:31:21,520 --> 00:31:26,840
Vi forventer en morgendag,
en neste måned og et neste år.

329
00:31:26,920 --> 00:31:31,600
Plutselig var ikke det
en rimelig antakelse lenger.

330
00:31:37,200 --> 00:31:40,720
Mitt verste mareritt hadde
blitt til virkelighet.

331
00:31:40,800 --> 00:31:46,600
Jeg er i et trangt rom
fullt av vann og kommer ikke ut.

332
00:31:47,640 --> 00:31:50,960
Vannet kommer til å stige,
og jeg kommer til å drukne.

333
00:31:52,880 --> 00:31:54,320
Jeg ville ikke drukne.

334
00:31:56,000 --> 00:32:00,560
En ro kom over meg. Jeg tenkte:
"Nei, du må ut av flyet."

335
00:32:00,640 --> 00:32:03,800
"Du har tre barn.
Kom deg ut av flyet."

336
00:32:03,880 --> 00:32:07,720
Vi kan ikke gå bakover.
Gå forover!

337
00:32:07,800 --> 00:32:12,760
Jeg skrek: Vi kan ikke gå bakover.
Gå forover!

338
00:32:12,840 --> 00:32:17,160
Det var alt jeg kunne gjøre.
Alt annet var hinsides min kontroll.

339
00:32:18,640 --> 00:32:24,280
Jeg ble litt gal. Jeg dyttet og skrek.
Alt som måtte til.

340
00:32:24,960 --> 00:32:29,080
Jeg passet på
at ingen stoppet opp foran meg.

341
00:32:29,160 --> 00:32:31,440
Jeg gjorde alt jeg måtte.

342
00:32:31,520 --> 00:32:34,840
Gå! Fortsett forover!

343
00:32:34,920 --> 00:32:38,800
Gå forover! Beveg dere!

344
00:32:38,880 --> 00:32:42,880
Jeg forsto at nødutgangene var åpne.

345
00:32:42,960 --> 00:32:46,160
Det ble lysere lenger fremme.

346
00:32:49,480 --> 00:32:53,280
Til slutt så jeg Tess stå
ved døra med Damien.

347
00:32:53,360 --> 00:32:58,840
Det var stort. Der er hun,
hun har det bra og er ved bevissthet.

348
00:32:58,920 --> 00:33:04,520
Hun har Damien, han er våken.
Hun blør ikke.

349
00:33:07,960 --> 00:33:13,960
Jeg husker ikke at vi sa noe.
Vi ville bare ut.

350
00:33:20,840 --> 00:33:26,840
Jeg forventet ikke å stå på en vinge
i iskaldt vann med en baby i armene.

351
00:33:29,960 --> 00:33:31,960
Da meldte sjokket seg.

352
00:33:36,200 --> 00:33:40,760
En mann,
jeg vet fortsatt ikke hvem han var,-

353
00:33:40,840 --> 00:33:45,720
-så på meg, pekte på meg og sa:
"Ta barna."

354
00:33:45,800 --> 00:33:50,440
Jeg tenkte:
"Bra, noen har gitt meg en jobb."

355
00:33:54,600 --> 00:33:59,440
Jeg snudde meg mot moren og sa:
"Rekk meg babyen."

356
00:34:05,400 --> 00:34:11,880
Hun ga ham til en annen passasjer.
Han var våt, så de holdt ham varm.

357
00:34:13,320 --> 00:34:15,400
En dame tok Sophia.

358
00:34:17,800 --> 00:34:19,520
Hun holdt henne.

359
00:34:21,080 --> 00:34:26,120
Hun påtok seg å holde på henne.

360
00:34:32,160 --> 00:34:36,320
Lengst foran
hadde noen glemt flytevesten.

361
00:34:36,400 --> 00:34:39,640
Jeg bøyde meg frem og så benet mitt.

362
00:34:41,200 --> 00:34:46,320
Ved nedslaget
kom et vinkeljern gjennom gulvet-

363
00:34:46,400 --> 00:34:49,560
-og gikk gjennom benet.
Jeg merket ingenting.

364
00:34:50,600 --> 00:34:52,640
Det var vel adrenalinet.

365
00:34:55,760 --> 00:34:59,320
Jeg visste ikke om blodet rant.

366
00:34:59,400 --> 00:35:03,400
Jeg merket ingenting.
Jeg kan ikke ha sett ut.

367
00:35:07,080 --> 00:35:10,440
Jeg gled ned til flåten.
Blodet rant overalt.

368
00:35:11,360 --> 00:35:14,400
De så på meg:
"Hva har skjedd med henne?"

369
00:35:19,600 --> 00:35:20,760
Ferjer!

370
00:35:21,880 --> 00:35:25,880
Da jeg så ferja, tenkte jeg:

371
00:35:25,960 --> 00:35:29,960
"Endelig. Hjelp. Noen redder oss."

372
00:35:30,560 --> 00:35:32,200
Det føltes så bra.

373
00:35:32,280 --> 00:35:35,960
Her borte! Her borte!

374
00:35:41,480 --> 00:35:47,640
Det varte ikke lenge.
Alle vinket og skrek.

375
00:35:47,720 --> 00:35:49,680
Stans! Nei!

376
00:35:50,880 --> 00:35:56,880
Den var enorm. Den var gigantisk,
og den kom rett mot oss.

377
00:35:57,720 --> 00:35:58,920
Stans!

378
00:36:00,000 --> 00:36:01,560
Den kunne ikke stanse.

379
00:36:07,080 --> 00:36:11,320
Ferja streifet vingen,
og jeg falt i vannet igjen.

380
00:36:16,240 --> 00:36:18,040
Man ble gal.

381
00:36:19,360 --> 00:36:23,640
Det var så nær å være slutt,
men det var ikke slutt.

382
00:36:23,720 --> 00:36:27,200
Noe grusomt skulle skje igjen.

383
00:36:27,280 --> 00:36:32,960
Det skjedde om og om igjen.
Lettelse og redsel.

384
00:36:38,120 --> 00:36:43,560
Alle ville om bord på ferja,
og det var som en taustige.

385
00:36:43,640 --> 00:36:48,960
Jeg prøvde å gripe tak i den,
men da måtte ferja bakke.

386
00:36:49,040 --> 00:36:51,040
Jeg falt i vannet igjen.

387
00:36:59,520 --> 00:37:04,440
Vi nærmet oss stedet,
og noe rødt fanget blikket mitt.

388
00:37:08,200 --> 00:37:13,680
Hun bare holdt seg fast.
Hun prøvde ikke å komme opp av vannet.

389
00:37:13,760 --> 00:37:17,960
Jeg sa: "Den personen...
Vi må hjelpe henne først."

390
00:37:22,840 --> 00:37:24,880
Da hoppet jeg ut.

391
00:37:35,760 --> 00:37:39,400
Jeg spurte hva hun het.
Hun sa "Shae".

392
00:37:39,480 --> 00:37:42,560
Jeg sa:
"Jeg hjelper deg opp av vannet."

393
00:37:42,640 --> 00:37:48,200
Da jeg skjønte at vi ikke kunne komme
opp, ba jeg henne slippe taket.

394
00:37:48,760 --> 00:37:53,080
Hun sa: "Vi blir overkjørt."
Jeg sa: "Stol på meg."

395
00:37:54,440 --> 00:37:56,760
Hun slapp motvillig,

396
00:37:56,840 --> 00:38:01,080
og jeg og kriminalbetjent
Rodriguez svømte for livet.

397
00:38:03,800 --> 00:38:07,240
En annen båt i området var
vår beste sjanse.

398
00:38:29,440 --> 00:38:32,360
Vi hjalp henne så mye vi kunne
på det tidspunktet.

399
00:38:33,720 --> 00:38:35,880
Andre trengte vår hjelp.

400
00:38:41,400 --> 00:38:48,240
<i>God kveld. Det hadde nettopp lettet</i>
<i>fra LaGuardia mot Charlotte.</i>

401
00:38:48,320 --> 00:38:53,920
<i>Midt i lufta rammet en katastrofe</i>
<i>US Airways 1549.</i>

402
00:38:55,600 --> 00:39:01,600
<i>Et passasjerfly lå i vannet</i>
<i>med 155 mennesker om bord.</i>

403
00:39:01,680 --> 00:39:06,680
Da jeg hørte om flyet,
forventet jeg en mengde vevskader.

404
00:39:06,760 --> 00:39:13,120
Mange skadede kroppsdeler
og manglende kroppsdeler-

405
00:39:13,200 --> 00:39:15,600
-på grunn av det store omfanget.

406
00:39:19,720 --> 00:39:24,880
Jeg løp
til forskjellige deler av marinaen-

407
00:39:24,960 --> 00:39:29,120
-og ventet meg
flere skadede passasjerer.

408
00:39:32,560 --> 00:39:37,120
Det jeg forventet og det jeg så,-

409
00:39:37,200 --> 00:39:41,640
-var to helt forskjellige ting.

410
00:39:48,720 --> 00:39:54,400
Jeg så folk sitte
tildekket av tepper.

411
00:39:54,480 --> 00:39:58,120
Sånn. Som forsteinet.

412
00:40:03,720 --> 00:40:07,360
Man hørte folk puste,
så stille var det.

413
00:40:07,440 --> 00:40:11,400
Bare en baby gråt svakt i bakgrunnen.

414
00:40:18,120 --> 00:40:24,280
Vi fikk halsbånd med klistremerker.
Vi forsto hva de gjorde.

415
00:40:24,360 --> 00:40:28,960
De teller.
Det var en ubehagelig følelse.

416
00:40:29,040 --> 00:40:34,040
De teller oss for å se
hvor mange som klarte seg.

417
00:40:42,000 --> 00:40:47,880
Plutselig roper de ut:
"Herregud. Alle har klart seg."

418
00:40:55,960 --> 00:41:01,960
Det var et utrolig øyeblikk.
Man innså at det var et mirakel.

419
00:41:02,960 --> 00:41:08,920
155 personer styrtet,
og alle overlevde.

420
00:41:09,600 --> 00:41:14,240
Det er uvirkelig. Helt uvirkelig.

421
00:41:19,360 --> 00:41:24,800
Jeg lå i vannet lenge og var nedkjølt.
Jeg hadde kastet opp.

422
00:41:24,880 --> 00:41:28,120
De sendte meg til sykehuset.

423
00:41:28,200 --> 00:41:35,040
Da de trillet meg til ambulansen,
forsto jeg hvor stort det var.

424
00:41:35,120 --> 00:41:41,680
Det var helikoptre i lufta, media,
lys overalt. Jeg så ikke.

425
00:41:43,240 --> 00:41:47,040
De spurte: "Hva skjedde?
Hvordan har du det?"

426
00:41:47,120 --> 00:41:52,960
Hva skjedde? Overlevde flere?
Fortell hva som skjedde.

427
00:41:53,040 --> 00:41:58,480
Jeg tenkte: "Jeg vet ikke
hva som skjedde. Fortell, dere."

428
00:41:58,560 --> 00:42:01,280
Hva har skjedd?

429
00:42:01,360 --> 00:42:06,600
Journalister overalt.
De ser en i teppet og knipser vilt.

430
00:42:06,680 --> 00:42:08,080
"Hva skjedde?"

431
00:42:08,160 --> 00:42:10,440
Han vil prate.
Sir?

432
00:42:10,520 --> 00:42:12,720
Jeg sa til kameraet:

433
00:42:12,800 --> 00:42:17,000
Flygeren er grunnen til
at datteren min fortsatt har en far.

434
00:42:20,120 --> 00:42:26,120
Jeg ante ikke at det ville
forfølge meg i flere måneder.

435
00:42:28,080 --> 00:42:32,000
<i>Nå til "Mirakelet på Hudson-elva".</i>

436
00:42:32,080 --> 00:42:36,000
<i>Alle om bord overlevde.</i>

437
00:42:36,080 --> 00:42:42,200
<i>Det skjedde et mirakel på 34th Street.</i>
<i>Nå har ett skjedd på Hudson-elva.</i>

438
00:42:42,280 --> 00:42:46,160
Jeg er overbevist om
at det var et mirakel.

439
00:42:47,320 --> 00:42:52,040
Jeg var virkelig takknemlig,
men den mørke baksiden er-

440
00:42:52,120 --> 00:42:56,000
-at jeg har mareritt og angst.

441
00:43:02,280 --> 00:43:07,200
Spør du om jeg ville gått om bord
i 1549 igjen, svarer jeg nei.

442
00:43:07,280 --> 00:43:09,200
Det er fortsatt for tøft.

443
00:43:10,160 --> 00:43:15,520
Jeg håper at en sånn opplevelse-

444
00:43:15,600 --> 00:43:22,400
-gjør meg til et bedre menneske,
mor, kone, søster og datter.

445
00:43:28,680 --> 00:43:34,160
Jeg var heldig den dagen. Det minner
meg på at jeg fortsatt er her.

446
00:43:34,240 --> 00:43:40,240
Jeg har familien min,
og jeg har fortsatt ting å utrette.

447
00:43:43,080 --> 00:43:47,560
Noe godt skjedde
for første gang på lenge.

448
00:43:49,240 --> 00:43:52,080
Folk trengte det.

449
00:43:54,400 --> 00:43:57,240
Jeg var heldig som fikk oppleve det.

450
00:43:57,320 --> 00:44:00,400
Tekst: Øystein Johansen